De hellige Anastasia den eldre og Kyrillos av Roma (d. ~257)

Den hellige Anastasia levde midt på 200-tallet i Roma. Hun var en kristen jomfru fra en fornem romersk familie. Av kjærlighet til Jesus forlot hun barndomshjemmet som tyveåring og sluttet seg til en gruppe på fire kristne jomfruer der som ble ledet av en Sofia. Men av de romerske myndighetene ble hun anklaget for offentlig å ha fornærmet de offisielle gudene. Dessuten skulle hun ha hisset opp folk til å forlate sine egne romerske guder for å slutte seg til de kristne. I forfølgelsene under keiser Valerian (253-60) ble hun arrestert og fryktelig torturert av en prefekt ved navn Probus.

Han anklaget henne for å være en fiende av keiseren og gudene, og etter en nytteløs formaning om å ofre til gudene, ble hun lagt i tunge lenker og torturert med flammer og slag. Men da hun ubevegelig sto fast ved bekjennelsen av sin tro, befalte han at hun skulle få brystene skåret av, neglene trukket ut av fingrene og tennene slått ut, hender og føtter hogd av og til slutt bli halshogd.

Kyrillos var en kristen gutt som brakte henne vann da hun ba om det midt under sine lidelser for troens skyld, og derfor ble også han henrettet. I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum sto det:

«I Roma, martyriet til de hellige Anastasia den eldre, jomfru, og Kyrillos, martyrer. Førstnevnte ble lagt i lenker i keiser Valerians forfølgelser under prefekt Probus, torturert (...), hennes bryster skåret av, hennes negler revet ut, hennes tenner brukket, hennes hender og føtter hogd av og ble halshogd (...) hun dro til sin Brudgom. Kyrillos, som ga henne vann da hun tryglet om det, mottok martyriet som belønning».

Men den gamle og fromme legenden er en fullstendig oppdiktet historie, og man vet ikke en gang om de to overhodet har eksistert. Dette indikerer også den rollen Kyrillos spiller i historien. Han er personifiseringen av Jesu ord: «Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn» (Mark 9,41) eller «Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn!» (Matt 10,42).

Deres minnedag er 28. oktober, men deres navn står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). 12. oktober nevnes også som minnedag. Hennes gresk-ortodokse og syrisk-ortodokse minnedag er 29. oktober, mens kopterne minnes henne den 28. september. Hennes lidelseshistorie er sen (før 824) og bygd på den hellige Febronia av Nisibis. Den tjente åpenbart til å forklare de kristne i Østen hvorfor deres Anastasia blir æret i Roma. Denne Anastasia kalles «den eldre» for å skjelne henne fra den hellige Anastasia av Sirmium (d. 304), som kalles den yngre eller Anastasia av Roma (Romana).