ETCHEGARAY Roger (1922-2019)

Kardinalbiskop. President emeritus for Rådet for Rettferdighet og Fred (1984-98). Tidligere sub-dekanus for kardinalkollegiet (2005-17)

Født: Roger Etchegaray ble født mandag den 25. september 1922 i Espelette i bispedømmet Bayonne i Frankrike (fransk Baskerland). Han fikk sin utdannelse på seminaret i Ustaritz i Bayonne og på presteseminaret i Bayonne. Han studerte ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma.

Prest: Han ble presteviet den 13. juli 1947, 24 år gammel. Deretter arbeidet han i bispedømmet Bayonne mellom 1947 og 1961. Han utførte pastoralt arbeid, var sekretær for biskopen, generalsekretær for Katolsk Aksjon i bispedømmet og generalvikar. I 1961 grunnla han det nasjonale byrået for pastoral virksomhet med sete i Paris. Han var assisterende sekretær for den franske bispekonferansen (1961-66), sekretær for komiteen for forbindelser mellom de europeiske bispekonferansene i 1965 og sekretær for den franske bispekonferansen (1966-70).

Biskop: Han ble den 29. mars 1969 utnevnt til titularbiskop av Gemelle di Numidia og hjelpebiskop av Paris av den salige pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 27. mai 1969 av kardinal François Marty, erkebiskop av Paris. Han ble utnevnt til erkebiskop av Marseille den 22. desember 1970. Han var den første president for Rådet for europeiske bispekonferanser (CCEE) (1971-79). Han deltok på den første ekstraordinære bispesynoden høsten 1969, den andre ordinære bispesynoden høsten 1971, den tredje ordinære bispesynoden høsten 1974 og den fjerde ordinære bispesynoden høsten 1977. Han ble medlem av generalsekretariatets råd i 1974 og president for den franske bispekonferansen i 1975. Han ble utnevnt til prelat for prelaturet Mission de France den 25. november 1975.

Kardinal: Han ble den 30. juni 1979 kreert til kardinalprest av San Leone I av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Han ble medlem av Kongregasjonen for østkirkene, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Kongregasjonen for katolsk utdannelse, Tribunalet for Den apostoliske signatur, Det pavelige rådet for legfolket, Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet, Det pavelige rådet for interreligiøs dialog og Det pavelige rådet for sosial kommunikasjon.

Han deltok på det første ekstraordinære kardinalkonsistoriet høsten 1979, den femte ordinære bispesynoden høsten 1980, den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983 og var medlem av generalsekretariatet (1983-86). Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985, den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990, den første bispesynoden for Europa høsten 1991, den fjerde generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992, bispesynoden for Afrika våren 1994, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994 og bispesynoden for Amerika høsten 1997.

Han ble medlem av kardinalrådet for studier av Den hellige Stol organisatoriske og økonomiske problemer den 31. mai 1981. Han gikk av som prelat for Mission de France den 23. april 1983. Han var pavens spesialutsending til den kongolesiske nasjonale Eukaristiske kongress og feiringen av 100-årsjubileet for evangeliseringen av Kongo i Brazzaville høsten 1983.

Han ble den 8. april 1984 utnevnt til president for den pavelige kommisjonen Iustitia et Pax og Det pavelige rådet Cor Unum. Han gikk av som erkebiskop av Marseille den 13. april 1985. Han var pavelig legat til den 44. internasjonale Eukaristiske kongress i Seoul i Sør-Korea høsten 1989 og til feiringen av 150-årsjubileet for evangeliseringen på Savaii og Apia i Samoa høsten 1995. Den 15. november 1994 ble han utnevnt til president for sentralkomiteen og for presidierådet for feiringen av Det hellige år 2000.

Han gikk av som president for Det pavelige rådet Cor Unum den 2. desember 1995. Han var pavens spesialutsending til feiringen av 750-årsjubileet for Kristi legemsfest i St. Martin's basilika i Liège i Belgia i juni 1996; til feiringen av 350-årsjubileet for Unionen i Uzhorod og 300-årsjubileet for Maria-helligdommen Mariapocs i Ungarn i august 1996.

Han gikk av som president for Det pavelige rådet Iustitia et Pax den 24. juni 1998. Han ble utnevnt til kardinalbiskop av det suburbikariske setet Porto-Santa Rufina den 24. juni 1998. Han mottok doktorat honoris causam av fakultetet for teologi og kirkerett ved Det katolske universitetet Louvain-La-Neuve i Belgia i anledning 50-årsfeiringen for Den universelle menneskerettighetserklæringen den 1. desember 1998.

Han var pavens spesialutsending til den portugisiske nasjonale Eukaristiske kongress i Braga i juni 1999, til feiringen av 200-årsjubileet for pave Pius VIs død i Valence i Frankrike i august 1999 og til feiringen av Verdensfredsdagen i Jerusalem og Det hellige Land den 1. januar 2001. Han var pavelig legat til stengingen av Den hellige dør i basilikaen St. Paulus utenfor murene. Han var pavens spesialutsending til avslutningen av 100-årsfeiringen av evangeliseringen av Rwanda i Kigali i februar 2001. Han ble valgt til sub-dekanus for kardinalkollegiet den 30. april 2005.

Neste konklave: Han nådde aldersgrensen på 80 år den 25. september 2002 og hadde dermed aldri rett til å delta i noe pavevalg. Han var lenge  ansett som papabile, men på grunn av sin alder ble han mindre og mindre aktuell, også som en «overgangspave». Han ville ellers vært en ideell kandidat fordi han hadde erfaring både fra et stort bispedømme og fra kurien, og han nøt høy anseelse over hele verden. Hans største ulempe skal ha vært at han ikke behersket fremmede språk særlig godt - han skal være ganske svak i både italiensk og engelsk.

Selv etter sin åttiårsdag fortsatte han å ta på seg høyt profilerte oppdrag. Før Irak-krigen våren 2003 var han pavens spesialutsending til Irak i et forsøk på å forhindre krigen.

Den 10. juni 2017 gikk han av som sub-dekanus for kardinalkollegiet, 94 år gammel. Han er den første sub-dekanus siden 1776 som har gått av etter eget ønske, det vanlige er at en sub-dekanus enten blir valgt til dekanus eller dør i embetet. Ny sub-dekanus ble kardinal Giovanni Battista Re (83). Pave Frans stadfestet både Etchegarays avskjedssøknad og valget av Re som hans etterfølger.

Død: Kardinal Etchegaray døde den 4. september 2019, nøyaktig tre uker før han ville ha fylt 97 år. Han hadde da i én dag vært Kirkens eldste kardinal.

Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. mai 2005 - Oppdatert: 6. september 2019