MURPHY-O'CONNOR Cormac (1932–2017)

Kardinalprest, erkebiskop emeritus av Westminster i England (2000-2009).

Født: Cormac Murphy-O'Connor ble født den 24. august 1932 i Reading i grevskapet Berkshire og bispedømmet Portsmouth i Sør-England. Han var femte sønn av dr. George Murphy-O'Connor og hans hustru Ellen, som emigrerte fra grevskapet Cork i det sørlige Irland før Første verdenskrig og giftet seg i 1921. Familiens etternavn oppsto på en ganske spesiell måte. Hans oldefar var en O'Connor som drev en brennevinshandel sammen med en Murphy. Den barnløse Murphy tilbød O'Connors eldste sønn å arve hele selskapet dersom han tok navnet Murphy-O'Connor, og avtalen ble inngått.

På grunn av sitt lange etternavn er kardinalen oftest kjent som Cormac. Hans avdøde brødre Brian (1920-2012) og Patrick var prester i bispedømmet Portsmouth. Broren James var lege i Gerrards Cross (og tidligere rugbyspiller for Irland), mens hans fjerde bror, John, var offiser i Royal Artillery Regiment. Han døde allerede som 32-åring av årsaker som aldri har blitt klarlagt. Kardinalens yngre søster Catherine bodde i Reading til hun døde i slutten av 2006. I tillegg til brødrene Brian og Patrick trådte også to av hans onkler, en tante og to fettere i Kirkens tjeneste. Den mest kjente av dem var den dominikanske bibeleksperten dr. Jerome Murphy-O’Connor OP (1935-2013). 

Cormac Murphy-O'Connor fikk sin utdannelse på Presentation College i Reading før han fortsatte som kostskoleelev på Prior Park College i Bath i bispedømmet Clifton, som ble drevet av The Christian Brothers. Han begynte sine prestestudier for bispedømmet Portsmouth som attenåring i Det hellige år 1950 på The Venerable English College i Roma. Der sluttet han seg til sine to brødre Brian og Patrick. Han sa senere spøkefullt at rektor, Msgr John Macmillan, trengte litt overtalelse siden man mente at to stk Murphy-O’Connor i et seminar var mer enn nok, for ikke å snakke om tre. Mens han var på kollegiet, tok han lisensiatgrader i filosofi (PhL) og teologi (STL) på det pavelige universitetet Gregoriana.

Prest: Han ble presteviet den 28. oktober 1956 for bispedømmet Portsmouth i Roma av kardinal Valerio Valeri (1883-1963), prefekt for Ordenskongregasjonen (1953-63). Han kunne dermed feire sitt diamantjubileum som prest (seksti år) høsten 2016. Da han vendte tilbake til England, ble han først kapellan i sognet Corpus Christi i Portsmouth (1956-63) og deretter i sognet Sacred Heart i Fareham (1963-66). Samtidig ble han utnevnt til bispedømmets kallsansvarlig (Director of Vocations). Sommeren 1966 ble han privatsekretær og kapellan for Derek Worlock (1920-96), biskop av Portsmouth (1965-76), som senere skulle bli berømt som erkebiskop av Liverpool (1976-96). P. Murphy-O'Connor spilte en nøkkelrolle da biskop Worlock etablerte det første bispedømmepastoralsenteret i Park Place i Wickham. Han deltok også i forberedelsene til den første nasjonale prestekonferansen i 1970.

I september 1970 ble han utnevnt til sogneprest for sognet Immaculate Conception i Portswood i Southampton. Men hans periode som sogneprest ble kort, for allerede i slutten av 1971 utnevnte Den hellige Stol ham til rektor for The Venerable English College i Roma, hans alma mater. Årene etter Andre Vatikankonsil (1962-65) var utfordrende for en seminarrektor, med mye usikkerhet om fremtiden og det konstante behovet, som han senere uttrykte, for å være «fredsmegler mellom dem som ønsket å forandre alt, og dem som ikke ønsket å forandre noe».

Murphy-O’Connor viste seg som et godt valg og gjorde mye for å øke antallet studenter og bedre kollegiets økonomi. Erfaringen som rektor gjorde at han også som erkebiskop viste en levende interesse for sitt seminar i London, Allen Hall. Han ble utnevnt til pavelig æreskapellan med tittel av monsignore den 10. mars 1972. Som rektor var han vert da erkebiskopen av Canterbury, dr. Frederick Donald Coggan, i 1977 avla sitt historiske besøk hos den salige pave Paul VI (1963-78).

Biskop: Den 17. november 1977 utnevnte pave Paul VI Msgr Cormac til den tredje biskop av Arundel and Brighton (A & B) i Sør-England, som omfatter Sussex og Surrey. Han ble bispeviet den 21. desember samme år i katedralen Our Lady and Saint Philip Howard i Arundel av sin forgjenger Michael Bowen (1971-77), som var blitt erkebiskop  av Southwark (1977-2003), assistert av erkebiskop George Dwyer av Birmingham (1965-81; d. 1987) og biskop Anthony Emery av Portsmouth (1976-88). Han ville derfor ha kunnet feire førtiårsjubileum som biskop sent i 2017. Som motto valgte han Gaudium et Spes, «Glede og håp», som er tittelen på Andre Vatikankonsils konstitusjon om Kirken i den moderne verden. Flyplassen Gatwick ligger i bispedømmet A & B, så derfor var det biskop Murphy-O'Connor som hadde æren av å motta pave Johannes Paul II (1978-2005) da han kom til Storbritannia i mai 1982.

Biskop Murphy-O'Connor var formann for biskopenes komité for Europa (1978-83) og visepresident for kommisjonen for legfolk (1978-83). Har var formann for komitéen for kristen enhet (1983-2000) og formann for avdelingen for misjon og enhet (1994-2000). Internasjonalt kjent ble han som visepresident for den internasjonale kommisjonen for anglikanere og katolikker, ARCIC (1982-2000), som i 1999 ga ut sitt siste dokument, The Gift of Authority. Som en anerkjennelse for alt hans arbeid for økumenikken ble han i 2000 tildelt et doktorat i teologi av sin nære venn og anglikansk primas, erkebiskop George Carey av Canterbury (1991-2002).

Den 5. februar 2000 ble biskop Cormac Murphy-O'Connor utnevnt av paven til den tiende erkebiskop av Westminster etter kardinal Basil Humes død i juni året før. Det ble sagt at Murphy-O'Connor tankemessig sto kardinal Hume svært nær. Han ble innsatt som erkebiskop i Westminster Cathedral den 22. mars og han mottok palliet av pave Johannes Paul II i Peterskirken den 29. juni 2000. I november 2000 ble han valgt til formann for bispekonferansen for England og Wales, en stilling som tradisjonelt innehas av erkebiskopen av Westminster. Han kalles ofte primas for Kirken i England og Wales, men denne tittelen brukes ikke av Den katolske kirke i landet. Tradisjonelt er erkebiskopen av Canterbury Primate of All England og erkebiskopen av York Primate of England, men etter reformasjonen tilhører disse erkebispedømmene den anglikanske kirken.

Kort etter hans overtakelse av embetet som erkebiskoper av Westminster ble det avslørt at han hadde vært innblandet i en misbruksskandale i sin tid som biskop av A & B. Da han fikk vite at presten Michael Hill var pedofil, informerte han ikke politiet, men forflyttet presten til kapellet på flyplassen Gatwick, hvor han mente at presten ikke lenger var en fare for barn. I 1997 ble p. Hill imidlertid dømt for seks tilfeller av seksuelt misbruk av barn, og etter å ha sonet i tre år, fikk han en ny dom på fem års fengsel for misbruk av tre andre gutter. Da erkebiskopens rolle ble kjent, ble han utsatt for en massiv mediekampanje, men han ble renvasket etter en granskning. Som resultat opprettet han Nolan-kommisjonen, som førte til at Kirken i England og Wales nå har et av de beste programmene for beskyttelse av barn og sårbare voksne.

Kardinal: Han ble den 21. februar 2001 i likhet med alle sine ni forgjengere kreert til kardinal av pave Johannes Paul II . Blant de andre nye kardinalene som ble kreert den dagen, var Jorge Mario Bergoglio, den fremtidige pave Frans, som ble hans gode venn. Som titularkirke fikk den nye kardinalpresten den prestisjefylte Santa Maria sopra Minerva, som ikke bare inneholder relikviene av den hellige Katarina av Siena, men også graven til kardinal Philip Howard, oldebarn av den hellige martyren Philip Howard, hvis relikvier er bevart i Arundel Cathedral.

Kardinal Cormac ble den 10. mars 2001 utnevnt av paven til medlem av kardinalrådet for studier av Den hellige stols økonomiske og organisatoriske problemer. Han ble den 15. mai 2001 utnevnt til medlem av Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen og den 18. mai 2001 til medlem av Administrasjonen av Den Apostoliske Stols patrimonium (APSA). Han ble også utnevnt til presidentkomiteen for Det pavelige rådet for familien. I april 2002 ble han utnevnt til medlem av Det pavelige rådet for kulturen, i juni 2002 til medlem av Den pavelige kommisjonen for Kirkens kulturarv og i oktober 2002 til medlem av Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet. Han var også sekretær for kommisjonen Vox Clara, som kontrollerer oversettelsen av liturgiske tekster fra latin til engelsk.

Blant hans personlige hobbyer og interesser var musikk og sport (golf), og han var en habil pianist. Han ga ut bøkene The Family of the Church (1984) og At the Heart of the World (2004) og redigert Faith in Europe (2005). I 2015 ga han ut sine memoarer, An English Spring. Da en del anglikanske prester forlot sin gamle kirke da den åpnet for kvinnelige prester, gikk Murphy-O'Connor i spissen for å vie dem til katolske prester, selv om noen av dem var gifte. Han var kjent som en sikker sjelesørger, som særlig var opptatt av etterveksten av prester og for mer medvirkning fra legfolk i Kirken. I Westminster begynte han å ordinere permanente diakoner, noe kardinal Hume valgte ikke å gjøre.

I januar 2002 var kardinal Murphy-O'Connor den første katolske biskop siden 1680 som holdt en preken for en britisk monark. Etter invitasjon fra dronning Elizabeth II prekte han ved en anglikansk morgengudstjeneste på Sandringham slott, dronningens residens i Norfolk. I februar 2002 var han den første kardinal siden 1509 som leste en bønn ved en engelsk kongelig begravelse, det skjedde i Westminster Abbey under minneseremonien for prinsesse Margaret.

I august 2001 ble kardinal Murphy-O'Connor utnevnt til Freeman of the City of London. Han er også Honorary bencher of the Inner Temple i London. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. Han var pavens spesielle utsending til feiringen av bispedømmet Stockholms femtiårsjubileum i oktober 2003. I april 2005 var han en av 115 kardinalelektorer som deltok i konklavet som valgte pave Benedikt XVI (2005-13), selv om de fleste nok mener at han helt til det siste stemte på sin gamle venn Jorge Mario Bergoglio. Han deltok på den ellevte ordinære bispesynoden i oktober 2005.

Som biskop av A & B var Murphy-O'Connor spesielt interessert i ungdomsarbeid, sakramentprogrammer og utviklingen av små trosgrupper i menighetene. Arundel and Brighton var det første engelske bispedømmet som startet «Renew»-programmet. I 2002 lanserte han et program for åndelig og pastoral fornyelse i erkebispedømmet Westminster med navnet At Your Word, Lord. Programmet førte til at 20.000 mennesker møttes til ukentlige faith groups i bispedømmet før det ble avsluttet i 2005. Det er imidlertid omdiskutert hvor vellykket programmet egentlig var, noe kardinalen selv innrømmet.

Den 24. august 2007 fylte kardinalen 75 år, og i henhold til kirkeretten innleverte han sommeren 2007 sin avskjedssøknad til pave Benedikt XVI. Men paven pleier sjelden å innvilge slike søknader fra kardinaler i viktige erkebispeseter som har både god helse og Romas gunst, og i et brev til bispedømmets presteskap den 9. juli 2007 informerte kardinalen om at paven hadde bedt ham om å fortsette i embetet donec aliter provideatur, det vil si til paven bestemmer noe annet. Før han gikk av hadde han det privilegium å motta dronning Elizabeth og prins Philip til lunsj i Archbishop’s House, en historisk begivenhet som viste Den katolske kirkes nye stilling i det britiske samfunnet. Men da det ble snakk om å gjøre kardinalen til medlem av Overhuset i likhet med de anglikanske biskopene, sa pave Benedikt nei, for katolske geistlige skal holde seg unna politikk.

Fredag den 3. april 2009 klokken 11 engelsk tid ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI hadde utnevnt den daværende erkebiskopen av Birmingham, Vincent Nichols, til å etterfølge kardinal Cormac Murphy-O'Connor som erkebiskop av Westminster. Samtidig aksepterte paven kardinal Murphy-O'Connors avskjedssøknad og utnevnte ham til å lede erkebispedømmet som apostolisk administrator inntil den nye erkebiskopen ble installert den 21. mai 2009.

På bispekonferansens årlige vårmøte fra 27. til 30. april 2009 gikk han også av som president for bispekonferansen for England og Wales, en stilling som tradisjonelt innehas av erkebiskopen av Westminster. Erkebiskop Nichols ble enstemmig valgt til ny president. Kardinalen trakk seg tilbake til et hus i Duke’s Avenue i Chiswick i det vestlige London. Som et slags plaster på såret for at han ikke ble medlem av Overhuset, ble kardinal Cormac utnevnt til medlem av Bispekongregasjonen og Misjonskongregasjonen (Propaganda Fide) i Vatikanet, hvor han hadde stor innflytelse over valget av nye biskoper, spesielt i England. Blant annet ble hans privatsekretær fra 2002 til 2008, seminarrektor Mark O'Toole, i november 2013 utnevnt til biskop av Plymouth i det sørvestligste England.

Kardinal Murphy-O'Connor fylte åtti år den 24. august 2012 og mistet da retten til å delta i pavevalg. Han mistet også sine medlemsskap i kongregasjonene i Vatikanet. I konklavet i mars 2013 hadde han ikke stemmerett, men arbeidet bak kulissene for sin venn Bergoglio, som da også ble valgt som pave Frans.

Død: Kardinal Cormac døde om ettermiddagen den 1. september 2017, vel en uke etter sin 85-årsdag. Han led av kreft og ble innlagt på sykehus i august da hans tilstand forverret seg. Han vil bli husket lenge for sin personlige varme og humor.

Kilder: Annuario Pontificio, The Archdiocese of Westminster (rcdow.org.uk), Encyclopædia Britannica Online (britannica.com), en.wikipedia.org, bbc.co.uk, cardinalrating.com, catholic-hierarchy.org, Salvador Miranda, aciprensa.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden