Den hellige Ananias av Arbela (d. 345)

Den hellige Ananias (Anania, Hananias, Hananya, Hannanja) ble født en gang på 200-tallet i Persia. Han var en eldre kristen prest da han ble arrestert i det sjette året av den andre og største forfølgelsen under kong Shapur II (Sapor) (309-79) etter ordre fra ypperstepresten (erkemagus, mobed) Ardisag (Adorsag). Han ble utsatt for grusom tortur, og tre ganger ble han slått med en pisk med en slik grusomhet at bødlene, overbevist at han nå var omkommet, forlot ham liggende på bakken på torget. Men neste natt ble han fraktet av de kristne til sitt hjem, hvor han trakk sitt siste sukk i nærvær av biskopen og andre troende. Mens Ananias ble torturert for sin tro på Kristus, sa han: «Jeg ser en stige som fører til himmelen og lysende menn inviterer meg til en fantastisk by av lys. Hans martyrium skjedde enten i den persiske byen Arbela eller i den assyriske byen Erbel (det nyeste Martyrologium Romanum sier Arbela).

Ananias skal ha lidd martyrdøden sammen med den hellige Abdechalas (Abdhaikla, Abdhaicla, Abedechales, Abdhaihla, Abdelas, Abdella, Habdelai), en annen gammel persisk prest, og rundt hundre andre kristne. Noen versjoner av historien om den hellige biskop Simeon Barsabae nevner blant hans mange ledsagere de to eldre prestene Ananias og Abdechalas, som skal ha blitt halshogd sammen med ham på Langfredag 341. Men Ananias og Abdechalas skal ha lidd martyrdøden nøyaktig fire år senere, på Langfredag i 345.

Ananias’ minnedag (alene) i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 22. november, mens hans minnedag i det gamle martyrologiet og i østkirken er 1. desember. 21. april nevnes også.