Aloisius ble døpt den 5. juli 1914 i Radibor, og den 8. april 1023 mottok han sin første kommunion samme sted. Den 10. juni 1928 ble han fermet (konfirmert) av biskop Christian Schreiber, fra 1921 til 1929 første biskop av det gjenopprettede katolske bispedømmet Meissen, med fermingsnavnet Stanislaus. Aloisius gikk på folkeskolen i Radibor før han etter fire års grunnskole i 1925 fortsatte på den katolske høyere skolen i Bautzen (Budysin) og avla eksamen artium med utmerkelse i 1934. Fra 1934 til 1937 studerte han filosofi og teologi ved Det filosofisk-teologiske akademi ved universitetet i Paderborn. I tilknytning til sitt studium levde han fra 1938 til 1939 i presteseminaret for bispedømmet Meissen i Schmochtitz (Smochcicy) ved Bautzen. Som gymnasiast var han medlem av det sorbiske gymnasiastforbundet Wlada og i to år deres formann. Under sitt studium var han redaktør for det sorbiske studenttidsskriftet Serbski student og talsmann for de sorbiske studentene.
Den 30. juli 1939 ble Aloisius Andritzki presteviet av biskop Petrus Legge av Meissen (1932-51) i St.-Petri-Dom i Bautzen. Sin første messe feiret han den 6. august 1939 i sin hjemmemenighet i Radibor, høytiden for Herrens forklarelse. Han ble den 1. oktober 1939 utnevnt til kapellan ved den katolske Hofkirche i Dresden. Blant hans oppgaver var ungdomssjelesorg, prefekt for Dresdner Kapellknaben og preses for Dresdner Kolpingsfamilie.
Aloisius var ubekvem for NSDAP og de statlige myndigheter på grunn av sin personlige oppriktighet og avvisende holdning til den nazistiske ideologien. Formodentlig var han også suspekt for forfekterne av raseideologien på grunn av sin betonte tilhørighet til den slaviske minoriteten sorberne. I foredrag og ved sammenkomster fordømte han nazistenes forfølgelse av geistlige og troende og kritiserte skriftene til nazi-ideologen Alfred Rosenberg. I desember 1940 ble han forhørt av Gestapo for første gang i forbindelse med et angivelig statsfiendtlig julespill.
Men da det ikke nyttet å bringe ham til taushet gjennom forhør, ble han den 21. januar 1941 arrestert av Gestapo. Etter avhør ble han den 7. februar satt i varetekt i Dresdner Untersuchungsgefängnis i George-Bähr-Strasse. Den 15. juli 1941 ble han dømt av Dresdner Sondergericht til seks måneders fengsel for «forræderske angrep på stat og parti (heimtückischer Angriffe auf Staat und Partei). Da han standhaftig nektet å samarbeide med nazistene, fikk han ikke friheten tilbake. Han ble løslatt fra fengselet den 15. august, men straks arrestert på nytt av Gestapo. Den 2. oktober 1941 ble han transportert med tog fra Dresden til konsentrasjonsleiren Dachau i Bayern. Der ble han den 10. oktober anbrakt sammen med andre geistlige i «Prestebrakken» (Pfarrerblock). Leirledelsen ga ham fangenummeret 27829.
I sin tid i leiren anstrengte kapellan Andritzki seg bevisst for å vise en holdning og livsførsel som var i samsvar med hans prestelige verdighet, til tross for de ugunstige fengselsbetingelsene. Sammen med andre prester studerte han regelmessig Den hellige skrift og dannet en liturgigruppe sammen med dem. Han malte julebildet 1941 for alteret i leirkapellet.
Bisettelsen av urnen med den myrdede prestens aske, som administrasjonen i Dachau sendte til familien, fulgte den 15. april 1943 på den gamle katolske kirkegården i Friedrichstrasse i Dresden.
Påsken 1946 avduket sorbiske studenter en minnetavle for Aloisius Andritzki ved Kreuzkirche i Radibor. Sorbiske ungdommer, studenter og akademikere har siden markert Aloisius’ dødsdag som minnedag. I den sorbiske befolkningen ble minnet om Aloisius Andritzki stadig pleiet i DDR-tiden, da overbeviste kristne og andre ikke-kommunistiske ofre for fascismen som regel ble lite aktet.
I 1984 reiste sorbiske ungdommer et kors på skansen i Kuckau i Panschwitz. Skansen i Kuckau ble deretter et møtested for den sorbiske katolske ungdommen. På Aloisius Andritzkis barndomshjem i Radibor ble det i 1984 anbrakt et kobberrelieff laget av Werner Juza som minnetavle. Den katolske barnehagen på stedet har navnet Dom Alojsa Andrickeho (Alois-Andritzki-Haus). Byene Bautzen og Dresden har oppkalt en gate etter Aloisius Andritzki. Grunnskolen i Rzasiny i Niederschlesien (Polen) er oppkalt etter ham.
Etter initiativ fra biskop Joachim Reinelt av Dresden-Meissen ble saligkåringsprosessen for Aloisius Andritzki innledet i 1998 i Roma. Den 10. desember 2010 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».
Han ble saligkåret på andre pinsedag den 13. juni 2011 i den tidligere Hofkirche i Dresden, den katolske katedralen for bispedømmet Dresden-Meissen som i 1980 endret navn til Kathedrale Ss. Trinitatis i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Meissen til Dresden. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hans minnedag er dødsdagen 3. februar. Andritzki ble den første salige av sorbisk nasjonalitet.
Kilder: Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, andricki.de, kaplan-andritzki.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden