Den hellige Antonius Galvão de França (1739-1822)

Den hellige Antonius Galvão de França (port: Antonio) ble født en gang i 1739 i Guaratinguetá i hjertet av staten São Paulo i Brasil, 17 mil utenfor byen São Paulo. Han kom fra en overklassefamilie som var dypt religiøs. Da han var tretten år gammel, sendte faren ham til jesuittenes seminar i Belém, hvor han gikk fra 1752 til 1756. Men på grunn av det anti-jesuittiske klimaet anbefalte faren senere at han prøvde sitt kall hos fransiskanerne.

Den 15. april 1760 begynte den 21-årige Antonius i novisiatet hos de reformerte fransiskanere i klosteret St. Bonaventura i Macacu nær Rio de Janeiro. De tilhørte den grenen av ordenen som var reformert av den hellige Peter av Alcántara (1499-1562). Ordenen kalles også alcantarinerne og forkortes OFMAlc eller OFMDisc (Ordo Fratrum Minorum Discalceatorum [Excalceatorum, Alcantarinorum] eller OFM Strictoris [Strictissimae] Observantiae Discalceatorum).

Han tok ordensnavnet Antonius av den hellige Anna (Antonio de Sant'Ana) og avla sine høytidelige løfter i 1761. Han ble presteviet den 11. juni 1762 og ble sendt til klosteret St. Frans i São Paulo. Der ble han i 1768 ved avslutningen av sine studier utnevnt til predikant, skriftefar for legfolket og portner. I denne tiden viet han seg til å arbeide for at Kirken offisielt ville kalle Maria for «uplettet», noe som skjedde i 1766.

I 1769-70 tjente han som skriftefar i en Recolhimento for noen fromme kvinner, «Rekollektene av St. Teresa» i São Paulo. Der møtte han sr. Helena Maria av Den Hellige Ånd (Espiriro Santo), som sa at hun hadde visjoner hvor Jesus ba henne om å grunnlegge en ny Recolhimento. Den nye grunnleggelsen, «Vår Frue av Unnfangelsen av Det guddommelige Forsyn», ble etablert den 2. februar 1774 etter modell av konsepsjonistene. I sine tidligste dager tok det imot unge jenter som ønsket å leve som ordenssøstre uten å være bundet av løfter.

Etter sr. Helenas uventede død i 1775 viste p. Antonius ydmykhet og klokskap i sin omsorg for rekollektene. På grunn av et stort antall kall var det nødvendig med mer plass. P. Antonius ikke bare planla klosteret og kirken og ledet byggearbeidene, han la også selv stein på stein som murer. Han har derfor lenge vært æret som skytshelgen for bygningsarbeiderne i Brasil. Det tok ham 28 år å bygge klosteret og kirken i barokkstil, som ble vigslet den 15. august 1802. P. Antonius viet rekollektenes formasjon sin fulle oppmerksomhet. Hans hovedverk er den utmerkede regelen eller statuttene han skrev for dem og som tydelig avslører hans personlighet. I 1929 ble konventet et regulært kloster og innlemmet i «Ordenen av Den uplettede Unnfangelse».

De fattige og slavene æret p. Antonius som en helgen allerede mens han levde fordi han kjempet for deres sak. Men herskerne angrep ham. I 1780 forsvarte han en soldat som myndighetene ville henrette uten skjellig grunn, og han ble da forvist fra byen mens soldaten ble drept. Men folket, deriblant væpnede storgodseiere og deres slaver, beleiret guvernørens hus inntil han trakk tilbake forvisningen.

I 1781 ble p. Antonius utnevnt til novisemester i Macacu, og i 1798 ble han valgt til guardian (superior) for klosteret St. Frans i São Paulo. Han ble gjenvalgt i 1801. Men Rekollektene i Recolhimento da Luz og biskopen av São Paulo appellerte til provinsialen: «Ingen av innbyggerne i denne byen vil et øyeblikk være i stand til å tåle fraværet av denne munken». Som et resultat av denne anmodningen vendte han tilbake.

I 1802 ble han definitor og i 1808 generalvisitator og president for kapitlet, men han ble tvunget til å oppgi disse embetene av helseårsaker. I 1811 grunnla han klosteret St. Klara i Sorocaba i São Paulo. Etter elleve måneder vendte han tilbake til São Paulo og klosteret St. Frans. På sine gamle dager fikk han tillatelse fra biskopen og guardianen til å bosette seg i Recolhimento da Luz. P. Antonius, eller Frei Galvão, som han oftest kalles i Brasil, var en elegant og høyvokst mann, og han var også poet og litterat. Da han ble opptatt i Brasils første dikterakademi i 1770, deklamerte han i fire timer egne dikt – på latin!

Han døde den 23. desember 1822 i Recolhimento da Luz, 83 år gammel. Han ble gravlagt i kirken der, og hans grav er fortsatt et valfartsmål. Brasilianerne æret ham først og fremst som undergjører i tilsynelatende håpløse situasjoner. Folket stolte på hans forbønner, spesielt ved kompliserte svangerskap.

Den 8. mars 1997 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 6. april 1998 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Det gjaldt en fireårig jente som på grunn av infeksjoner og hjertestans allerede syntes tapt, men som plutselig ble fullstendig frisk igjen. Han ble saligkåret av paven den 25. oktober 1998 i Roma som den første innfødte brasilianer.

En fabrikk i Antonius' hjemby Guaratinguetá lager suvenirstatuer av ham til helligkåringen

Den 16. desember 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et nytt mirakel på hans forbønn, og veien ble dermed åpnet for hans helligkåring. Det gjaldt en nyfødt som overlevde til tross for legenes svært negative prognoser. Pave Benedikt helligkåret ham fredag den 11. mai 2007 på Campo de Marte i São Paulo på hans første reise til Brasil. Rundt en million mennesker var til stede på helligkåringen av den første brasilianske helgen født i landet. Hans minnedag er dødsdagen 23. desember.

I begge de nevnte miraklene ble de mirakuløse helbredelsene tilskrevet de såkalte «Pilulas de Frei Galvão». For når p. Antonius ikke straks kunne skynde seg til en dødssyk eller en fødende, skrev han en kort bønn på et stykke papir. Dette skar han i tre stykker og rullet dem sammen til en pille og ba de pårørende om å gi pasienten denne «pilula», men fremfor alt å be med dem.

Fortsatt danner det seg hver morgen utenfor Recolhimento da Luz en lang kø av troende, som hver dag venter på mer enn 5.000 «piller». Nonner i Frei Antonius' fødeby Guaratinguetá fremstiller dem tro mot originalen, bare noen hundre skritt fra helgenens barndomshjem. Tereza og Tomas Maia, etterkommere etter p. Antonius' familie, har bygd det om til et lite privat museum. Byen ligger nær det berømte valfartsstedet Aparecida, som paven også besøkte på sin Brasilreise.