Amfilokius av Ikonium (339-400)

Den hellige Amfilokius (Amphilochius) ble født i 339 i Kappadokia i Lilleasia (nå Tyrkia). Han var fetter av den hellige Gregor av Nazianz og en nær venn av den hellige Basilios den Store og en medstudent av ham under Libanius. Den viktigste kilden for vår informasjon om Amfilokius er hans korrespondanse med disse to vennene.

Amfilokius studerte jus og retorikk og som ung mann underviste han i retorikk i Konstantinopel. Han var fortsatt ung da han havnet i en eller annen form for økonomiske vanskeligheter og forlot byen til fordel for et sted nær Nazianz. Der kunne han leve et rolig liv samtidig som han tok seg av sin gamle far. En liten innsikt i hans liv på denne tiden får vi i et brev fra Gregor, som synes å ha forsynt dem med korn til gjengjeld for grønnsaker fra hans hage.

I 374, da Amfilokius var rundt 35 år, ble han utnevnt til biskop av Ikonium (nå Konya i Tyrkia). Han var klar over hva dette kunne føre med seg og aksepterte med stor ulyst. Da hans far klagde til Gregor over at han kom til å savne sønnens omsorg, svarte Gregor at han ikke hadde noe skyld i utnevnelsen, og uansett ville han selv føle savnet av Amfilokius' selskap. Basilios, som godt kan ha vært ansvarlig for utnevnelsen, skrev for å oppmuntre sin venn, manet ham til å lede andre og ikke bli ledet av dem. Amfilokius konsulterte ofte Basilios, og det var til ham Basilios skrev sin avhandling om Den Hellige Ånd, og han holdt lovtalen ved Basilios' begravelse.

Amfilokius var alltid nidkjær for ortodoksiens sak, og i 376 holdt han et konsil i Ikonium for å fordømme det makedonske kjetteri, som benektet Den Hellige Ånds guddom. I den forbindelse skrev han en bok om Den Hellige Ånd som ble lovprist av den hellige Hieronymus. Han var til stede da makedonismen ble fordømt på konsilet i Konstantinopel i 381. Han oppfordret også keiser Theodosios I (379-95) til å forby arianerne å holde sine forsamlinger. Først nektet Theodosios fordi et slikt tiltak ville være unødvendig strengt, men Amfilokius fikk ham til slutt til å kunngjøre en lov som gjorde det ulovlig for arianere å møtes offentlig eller privat.

Han var like ivrig i motstanden mot læren til messalianerne, en illuministisk og manikeisk sekt som mente at bønn alene er essensen av religion og den eneste vei til frelse. I 394 presiderte han over en synode i Sida i Pamfylia hvor de ble fordømt. Amfilokius skrev 333 vers i klassisk gresk diktekunst om det kristne liv, flere bibelutlegninger og et skrift mot pseudo-asketisk praksis. Amfilokius ble beskrevet av Gregor som en sannhetens herold og en uklanderlig biskop, og hans far bekreftet at syke mennesker var blitt helbredet av hans bønner. Han døde i år 400. Hans minnedag er 23. november og hans navn står i Martyrologium Romanum.