Den hellige Aibert av Tournai (~1060-1140)

Den hellige Aibert (Aybert, Albert) ble født rundt 1060 i landsbyen Espain like ved Tournai i Flandern (det nåværende Belgia). Han fikk en god kristen utdannelse av sine foreldre og var en botgjørende eneboer nesten helt fra barndommen og tilbrakte det meste av tiden i bønn. Selv som barn våket han på sine knær om natten, og når han ble for trett til å holde seg oppe, la han seg nesegrus i bønn (prostrasjon). Men han prøvde alltid å skjule sine fromhetsøvelser for andre, så han pleide å be i stallen eller på markene. Han var like privat i sin faste, og derfor spiste han også noen biter slik at han kunne svare foreldrene sannferdig at han hadde spist.

En dag kom en fattig trubadur til hans fars dør og sang en hymne om den hellige eremitten Theobald av Provins' dyder og nylige død. Dette inspirerte den unge mannen til å imitere Theobald i tro og handling. Han dro straks til p. Johannes ved klosteret Saint-Crespin i bispedømmet Cambrai, som levde som eremitt i en celle nær klosteret og under dets veiledning. Johannes aksepterte Aibert som sin ledsager. De spiste knapt annet enn ville urter, brukte sjelden ild og kokte aldr mat.

Til slutt ble Aibert akseptert av abbed Rainer i klosteret Saint-Crespin som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Der var han i 23 år forstander og kjellermester, men han lot aldri sine embeter avbryte tårene, bønnen eller botsøvelsene. Etter å ha fått tillatelse fra abbed Lambert trakk han seg deretter tilbake for å leve som eneboer under lydighet til klosteret, og slik levde han de siste 22 årene av sitt liv.

Men han var aldri helt alene, for mange strømmet til for å få andelig rådgivning. De ble så mange at biskop Burchard av Cambrai presteviet ham og bygde et kapell ved hans celle. Dette ga Aibert mulighet til å høre skriftemål og feire messe. Hans hengivenhet til eukaristien ga seg uttrykk i at han feiret den to ganger daglig, en gang for de levende og en gang for de døde. Han hadde for vane å resitere Ave Maria femti ganger på rad, og denne fromhetspraksisen er av betydning i debatten om opprinnelsen til rosenkransen.

Aibert døde på påskedag i 1140. Hans minnedag er 7. april.