Vår Frue av Altötting (~1330)

Unsere Liebe Frau von Altötting; Die schwarze Maria von Ötting

Vår Frue av Altötting i Bayern i Sør-Tyskland er en 65 centimeter høy tidlig gotisk statue av en stående Jomfru Maria med barnet på armen. Den ble skåret av lindetre i Burgund eller ved Oberrhein og kom rundt 1330 til Altötting via cistercienserklosteret Raitenhaslach. Statuens overflate har blitt mørk på grunn av alder, de utallige tusen lys som har blitt tent nær den og en brann som truet med å ødelegge den. På folkemunne kalles hun Die schwarze Maria von Ötting. I våre dager er også betegnelsen Schwarze Madonna kommet i bruk, noe som kan skyldes spredningen av tyskspråklige versjoner av sangen til Den svarte Madonna av Czestochowa. Statuens bekledning er barokk og rikt utsmykket. Hodene til madonnaen og Jesusbarnet er kronet.

Altötting kalles «Bayerns hjerte», og grunnen til at byen er kjent over hele verden som Mariavalfartssted, ligger i en begivenhet fra 1400-tallet. I år 1489 skal det nemlig ha skjedd et mirakel der:

En tre år gammel gutt falt i elven Mörnbach, ble tatt av strømmen og regnet for å være druknet. Etter at barnet var tatt opp av elven, brakte den fortvilte moren den livløse kroppen til kapellet som var viet til Guds Mor og la ham på alteret. Der begynte hun å be for barnets tilfriskning sammen med andre troende. Etter kort tid vendte livet tilbake i kroppen til det tilsynelatende døde barnet. Legenden sier at den bergede gutten senere ble viet til prest.

Etter underet i 1489 har mange mirakler og helbredelser siden blitt tilskrevet Vår Frue av Altöttings forbønn, og området er kjent som «Tysklands Lourdes». Stedet var et viktig romersk veikryss mellom Alpene og slettene, og så langt tilbake som år 15 f.Kr. ble en romersk stasjon kalt Turum grunnlagt der og et romersk tempel ble bygd. Det ble sagt at den hellige Rupert av Salzburg (ca 650-ca 718) rundt 680 skal ha gjort om det hedenske tempelet for de syv planetene i Altötting til en valfartskirke til ære for Guds Mor, men dette er ikke historisk bevist. Det åttekantede grunnrisset går vel heller tilbake til et tidlig kristent baptisterium, som kanskje eksisterte allerede i Romerriket. Det oktogonale kapellet ble bygd av lokal vulkansk stein. I 1494 ble et skip og et tårn med spir bygget til, og en åpen Umgang rundt kapellet fulgte i 1517. Et sakristi ble påbygd i 1686.

Kapellet er bevart helt frem til våre dager. Krig og pest og politikk har sørget for at området har skiftet hender flere ganger, men kapellet har alltid overlevd. Selv om byen ble plyndret på 800-tallet av de fortsatt hedenske ungarerne, ble kapellet etterlatt intakt. Heller ikke Trettiårskrigen berørte den lille byen, og det gjorde heller ikke Napoleonskrigene eller Første og Andre verdenskrig. Kapellet på Kapellplatz kalles i Altötting Die Gnadenkapelle eller Heilige Kapelle.

Altötting har vært et valfartssted i mer enn 500 år. Pilegrimene går rundt kapellet, delvis knelende, ofte med egne trekors, og ber om hjelp i deres nød og sorger. Utallig votivtavler finnes på kapellets ytre og indre vegger, anbrakt der i takknemlighet for de mirakler som har skjedd på Marias forbønn. Altötting er en av de rikeste helligdommene i Europa med et enormt lager av skatter donert av pilegrimer gjennom århundrene. Disse gjenstandene er ikke utstilt, men krykkene og andre bevis på helbredelser er der for alle å se.

Den hellige Konrad av Parzham (1818-94) tjente som kapellets portner i over tretti år. Den salige pave Johannes Paul II (1878-2005) besøkte Altötting i 1980. Den 11. september 2006 reiste den bayerske pave Benedikt XVI på pilegrimsferd til Altötting, og foran statuen la han ned sin bispering som han hadde båret før sitt pavevalg. Ringen er i dag anbrakt på Mariastatuens septer. Den 15. august 2008 mottok valfartskirken i Altötting som første tyske by Den gylne rose av pave Benedikt XVI, en høy pavelig utmerkelse som kardinalerkebiskop Joachim Meisner av Köln overrakte i egenskap av kardinallegat på festen for Marias himmelfart.

Kilder: Patron Saints SQPN, de.wikipedia.org, bistum-passau.de, catholicculture.org Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. april 2012