Den hellige Arialdus av Milano (~1000-1066)

Den hellige Arialdus (it: Arialdo) ble født rundt år 1000 i Cutiacum (Cuzago) ved Como i regionen Lombardia i Nord-Italia. Han kom fra en adelig familie og studerte i Laon og Paris i Frankrike og ble diakon i Milano. Han utmerket seg ved sin innsats mot den florerende simoni (kjøp og salg av embeter) i samtiden.

I Italia oppsto det på denne tiden sterke religiøse vekkelsesbevegelser rettet mot de geistliges livsførsel: de levde i ekteskap eller konkubinat, kjøpte seg sine embeter og tok ikke sine religiøse oppgaver særlig høytidelig. Tilstanden blant presteskapet i Milano var spesielt dårlig. Men folket i byen reiste seg mot sine uverdige hyrder, og den mest kjente og betydelige av vekkelsesbevegelsene oppsto her på midten av 1000-tallet.

Arialdus grunnla sammen med flere likesinnede den såkalte patariaen, en folkebevegelse med religiøse mål. Selv om bevegelsen fikk dette foraktelige navnet (av patarini = lasaroner, fillefranser), gjorde de livet hett for det utsvevende presteskapet. Patariaen var spesielt fiendtlig til den tyske geistlige og verdslige overklassen rundt byens simonistiske og umoralske erkebiskop Guido (Wido).

Lederne for patariaen var Arialdus og presten Anselm, som fra 1057 var biskop av Lucca og fra 1061 pave som Alexander II (1061-73). Fra denne bevegelsen spredte reformideene seg i folket. Av denne grunn ble Arialdus først ekskommunisert av erkebiskop Guido (1046-71), men han ble gjeninnsatt av pave Stefan IX (X) (1057-58). Senere omvendte erkebiskopen og hans geistlighet seg tilsynelatende til idealene om sølibat og forkasting av simoni. Guido deltok på en synode i 1060 hvor han mottok sin ring fra pave Nikolas II (1058-61). Dermed anerkjente han at hans tidligere investitur av keiseren hadde vært simonistisk.

Men stridighetene brøt ut på nytt da pave Nikolas II døde, og det kom til opptøyer hvor Arialdus ble alvorlig såret. Tidligere var han forsøkt drept med et forgiftet sverd. Den 27. juni 1066 var han på vei til Roma da erkebiskopens tilhengere drepte ham ved Lago Maggiore i det nåværende Sveits og kastet liket i innsjøen. Hans legeme ble funnet ti måneder senere, uråtnet og med en søt lukt, og det ble ført til katedralen i Milano. Der ble det stilt ut offentlig mellom Kristi Himmelfart og pinse før det ble bisatt i kirken St. Celsus. I 1067 erklærte pave Alexander II (1061-73) ham som martyr. Patariaen tvang i 1070 gjennom at erkebiskop Guido gikk av, og han døde året etter.

Arialdus ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 13. juli 1904 av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er 27. juni. Han fremstilles som diakon med palme, sverd og bok.