På denne tiden var Romerriket revet i stykker i Gallia som følge av den store invasjonen av gotere, burgundere, vandaler og hunere. Trier, Metz, Toul og andre byer i Gallia Belgica ble herjet av barbarene, og flammene slukte det meste av de skriftlige registreringene av den lokale historien. Dessuten vet vi ingenting om myndighetene i byen Toul i disse katastrofale tidene, og biografiene til de tre første etterfølgere av Mansuetus har forblitt ukjent. Bare deres navn har blitt bevart til oss med minnet om deres hellighet.
Salvian, en kristen forfatter fra 400-tallet, sier at Trier ble herjet opptil fire ganger av barbarer: «Treverorum urbs excellentissima, quadruplici est eversione prostrata». Ifølge den hellige Gregor av Tours ble Metz ødelagt og innbyggerne slaktet: «Chuni à Pannoniis egressi, ad Metensem urbem, reliqua depopulando, perveniunt, tradentus urbem incendio, et populum in ore gladii trucidantes». Den hellige Hieronymus forteller oss i sitt ellevte brev at Mainz, Worms, Reims, Amiens, Arras, Tournai, Speyer og Strasbourg led samme skjebne. Det antas at det også var på denne tiden at byene Grand, Solimariaca, Nasium og Scarponne hos leukerne ble ødelagt.
Den nye biskopen hadde viet seg til et liv i bot og hadde en forkjærlighet for ensomhet, og dette gjorde at han ofte trakk seg tilbake til en skog ved den lille landsbyen Saulxerotte i Saintois for å vie seg til bønn og meditasjon. Der hadde han en hule med en dybde på rundt 25 meter og en høyde på 3 til 4 meter. Dette tilfluktsstedet ble ham så kjært at han fikk bygd et kapell til ære for Jomfru Maria, og det ble lagt til flere celler for å huse hans prester. Man kan fortsatt se hans hule og brønnen som ga ham vann. Tradisjonen forteller at han selv vigslet dette «eremittkapellet» (nå nedlagt), og hans relikvier (ben) ble funnet der.
Ammon skal ha forlatt byen for å unnslippe den herjende retretten til Attila etter hunernes nederlag i slaget ved de katalauniske marker i 451 (men Ammon døde da vitterlig rundt 400?). Ifølge tradisjonen sto en klippe i veien for prelaten, men den åpnet seg og deretter lukket seg etter ham for å skjule ham for sine barbariske forfølgere. I dag kalles dette stedet Bois d’Anon («Ammons skog»), en liten høyde med utsikt over landsbyen Goviller.
Ammon døde rundt år 400 og ble gravlagt ved siden av sin forgjenger Mansuetus i kirken St Peter, som Mansuetus hadde fått bygd. Han ble etterfulgt som biskop av den hellige Alchas av Toul (Alche) (ca 400-ca 423). Hans minnedag i ordo i Toul var 23. oktober frem til 1955. Han står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). På 1000-tallet ble Ammons relikvier overført til katedralen.
Den 12. juni 1793 gikk innbyggerne i landsbyen Saulxerotte for å spørre distriktet Toul om å få hodet av sin kjære skytshelgen, som var plassert i et rom i klosteret Saint-Mansuy. De fikk hodet sammen med en byste av tre og mange ben fra føtter og hender, samt benrester, for det meste fra ribbena. Deretter transporterte de det hele med stor pomp og prakt til sin lille kirke. Siden da har de bevart og æret relikviene med en nidkjær hengivenhet.
I 1854 forsøkte de å regulere statusen for denne relikvien, og det ble for dette formålet opprettet en protokoll fra translasjonen, etter grundige undersøkelser. Men de støtte på store vanskeligheter. Hodet ble ledsaget av to inskripsjoner, en som tilskrives Ammon og en som tilskrives den hellige Alchas (fr: Alche), den tredje biskop av Toul; det ble lagret inne i hodeskallen og er mye eldre enn den første, og kunne gå tilbake tre århundrer. Flere hodeskaller av Touls hellige biskoper ble oppbevart i samme rom, og det er meget mulig at hodene av Alchas eller av den hellige Celsinus av Toul ble tatt for hodet til Ammon den 12. juni 1793.
Kan tvilen om denne forvirringen utgjøre et uløselig problem? Sannsynligvis ikke, for det finnes andre relikvier av samme helgen, som ble oppbevart under bedre forhold og som er lett å sammenligne med. For eksempel er underkjeven, et ribben og fragment av cubitus (underarmen) i katedralen i Toul, andre er i katedralen i Nancy, i kapellet for den kristne lære (Doctrine-Chrétienne), og i flere andre kirker er det noen andre ben og benrester. En anatomisk sammenligning med et annet hode som også tilskrives en biskop av Toul, som nylig ble murt inn i alterbordet til et sidealter i kirken i Charmes-la-Côte (nær Toul), vil sannsynligvis spre all tvil rundt disse så verdifulle relikvier for hele det tidligere bispedømmet Toul.
Kirken La collégiale Saint-Gengoult i Toul «har flere deler av Ammons messeklær og hårskjorte; disse relikviene (...) er skrinlagt hulter til bulter med mange ben i et gammelt treskrin som ble oppbevart under høyalteret».
Ammon er avbildet i apsis i katedralen i Toul sammen med fjorten andre helgener, Aprône (Apronia), Gérard (Gerhard), Étienne (Stefan), Pierre (Peter), Ursule (Ursula), Joseph (Josef), Ambroise (Ambrosius), Augustin, Gauzelin (Gosselin), Jean-Baptiste (Johannes Døperen), Mansuy (Mansuetus), Grégoire (Gregor), Jérôme (Hieronymus) og Léon (Leo).
En fest for alle hellige biskoper i Toul ble feiret i bispedømmet Nancy og Toul den 4. september. frem til 1955 (Commemoratio omnium Ss. Episcoporum Ecclesiae Tullensis). Men ved den omfattende kalenderreformen i bispedømmet i 1955, ble de fleste hellige biskopene av Toul fjernet fra den liturgiske kalenderen i likhet med kjente helgener som de hellige Genovefa (fr: Geneviève) (ca 422-ca 500) og Klothilde (fr: Clotilde) (ca 474-545). Også festen for alle biskopene forsvant.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, fr.wikipedia.org, zeno.org, introibo.fr, nominis.cef.fr, Thiéry, carpinien.over-blog.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 21. oktober 1999