Den salige Aletha av Dijon ( -1105)

Den salige Aletha (Aleth, Aleidis, Alice, Alex, Elisabeth, Adèle) ble født på 1000-tallet i Burgund i Frankrike. Hun var datter av grev Bernhard av Montbard og i familie med hertugene av Burgund. Hun giftet seg femten år gammel med adelsmannen og korsfareren Tescelin Sorrel [de Saur] (Tecolin), som hersket over områder i Burgund og Champagne. De bodde på familieslottet Fontaines (Fontaines-lès-Dijon) ved Dijon i Burgund.

De fikk syv høyt begavete barn – seks gutter og en jente. Den mest berømte er den hellige Bernhard av Clairvaux, som ble født rundt 1090. Bernhard var den tredje av søsknene, de andre var Guy, den salige Gerhard, den salige Humbeline, Andreas, Bartolomeus og den salige Nivard. På grunn av hennes manns hyppige fravær i tjeneste for hertugen av Burgund var det hun som tok seg av deres religiøse oppdragelse.

Bernhard var nært knyttet til sin fromme mor. Da hun var gravid og ventet ham, drømte hun at hun under brystet bar en hvit hund med rød rygg som gjødde kraftig, noe som ble sett på som et godt tegn. En from mann hadde forutsagt guttens store fremtid allerede før han var født.

Aletha døde i 1105 i Dijon. Hennes relikvier var i 1110 i klosteret St. Benignus i Dijon, og i 1250 ble hennes relikvier flyttet til Clairvaux og skrinlagt der. Hennes minnedag er 4. april. I kunsten viser Kristus seg for henne når hun mottar viaticum. Noen ganger avbildes hun sammen med sønnen Bernhard.