Den hellige pave Kletus (Anakletus) ( - ~88)

Den hellige Anakletus (Anencletos) er mest kjent under kortformen av navnet, Kletus. Anencletus er gresk og betyr ulastelig. Det at Paulus i Tit 1,7 blant annet krever at en biskop skal være ulastelig, har sådd unødvendig tvil om det virkelig har vært en pave ved dette navn. Men Anencletus var ikke noe uvanlig navn for en slave, og det kan gi en pekepinn om hans sosiale opphav.

Kletus var pave etter Linus og før Klemens. Omtrent det eneste som er notert om ham, er at han ordinerte et visst antall prester. I følge en tradisjon delte han Roma i 25 kirkesogn, satte opp reglene for vigsling av biskoper, ga regler for presteskapets klesdrakt og bygde nær St. Peters grav et oratorium hvor martyrer ble gravlagt. Alt dette er imidlertid uten historisk grunnlag.

Uten historisk belegg er også påstanden om at Kletus led martyrdøden under keiser Domitian (81-96). Muligens døde han i år 91. Noen pavelister regner ikke med Kletus, da de betrakter ham og forgjengeren Kletus som Klemens' vikarer under hans lange fravær fra Roma.

Kletus nevnes i Den romerske Canon (Eukaristisk bønn I) før forvandlingen.

Hans forskjellige navn har gjort at det i noen pavelister eksisterer både en pave Kletus og en Anakletus, og det har igjen ført til at han har fått to minnedager i den romerske kalenderen; 26. april som Kletus og 13. juli som Anakletus. Hans attributter i kunsten er palme, pavekors og en mynt, som han knuser.