Den hellige Chrodegang av Metz (~712-766)

Foreldrene Sigram (Sigrammus) og Landrada (Landrade) tilhørte begge den østfrankiske høyadelen. Han hadde to brødre, hvorav den ene het Gundelandus. Vi kjenner ikke navnet til den andre, men han var far til Ingorammus, svigersønn til keiser Ludvig I den fromme (Louis le Débonnaire) (814-40). Chrodegang var ikke i slekt med det karolingiske kongehuset, men hans familie giftet seg altså senere inn i det.

Kort etter Karl Martells død i 741 utnevnte hans sønn Karloman den 1. oktober 742 Chrodegang til den 37. biskop av Metz i Lorraine (Lothringen) etter at den hellige biskop Sigebald døde i 741, selv om han fortsatt var legmann. Han ble aktet så høyt som rådgiver at Karl Martells andre sønn Pipin den Lille (741-68; konge fra 751) nektet å tillate Chrodegang å bli konsekrert før han hadde lovt å fortsette også i sin sivile stilling. Han skal ha blitt bispeviet i begynnelsen av oktober 742, derfor feires hans minnedag 3. oktober i bispedømmet Metz.

I sin innflytelsesrike stilling arbeidet Chrodegang oppriktig for statens og Kirkens velferd. Han opptrådte som ambassadør for Pipin til pave Stefan II (III) (752-57) og bidro til å etablere frankisk styre i Italia etter bekjempelsen av langobardene under kong Aistulf (749-56). Eksarkatet Ravenna, som Pipin hadde vunnet fra langobardene, ga han tilbake til Den hellige Stol. Da pave Stefan søkte hjelp fra frankerne og Pipin den Lille, var Chrodegang en av dem som hentet paven i Roma og fulgte ham over Alpene, hvor han den 28. juli 754 kronet og salvet Pipin og hans to sønner Karloman og den salige senere keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) til konger over franker-riket og Bertha til dronning. Dette skjedde i klosteret St. Denis ved Paris, hvor paven hadde tilbrakt vinteren alvorlig syk. Merovingerne var formelt avsatt i Soissons i 752.

Andre direktiver når det gjaldt klausur, residens, studier, liturgi, klær og måltider var alle ment å bidra til å etablere en form for fellesliv, kvasimonastisk i karakter, for å sikre gjensidig støtte for en strengere observans av kyskhet og andre dyder som var høvelige for den klerikale stand. Kanniker skilte seg fra munker spesielt på et punkt: de hadde rett til egen eiendom og egne inntekter, en skikk som senere ble utfordret. Chrodegangs bevegelse spredte seg og ble svært innflytelsesrik. Karl den Store bestemte at alle klerikere som levde i fellesskap, skulle følge reglene til Benedikt eller Chrodegang. Hans regel spredte seg til Tyskland, Italia og England. I 816 ble Chrodegangs regel anerkjent på synoden i Aachen.

Chrodegang er særlig betydningsfull fordi han fortsatte den hellige Bonifatius’ arbeid med å reformere den frankiske kirken. Ved siden av å reformere presteskapet innførte Chrodegang som den første i nord romersk sang og liturgiske skikker i sitt bispedømme. For å få mer ensartethet i liturgien innførte han den latinske liturgien (Chant messin) på synoden i Quierzy-sur-Oise. Han grunnla også en skole for kirkemusikk i Metz, som i flere århundrer var den mest berømte i Europa for sin gregorianske sang. Etter Bonifatius’ død ga pave Stefan ham i 754 palliet og verdighet som erkebiskop og metropolitt av Austrasia, men dette var en personlig utnevnelse og Metz ble ikke opphøyet til erkebispedømme. Med kong Pipin den Lilles fulle støtte var Chrodegang i stand til å innføre sine reformer også i nabobispedømmene.

I 748 grunnla Chrodegang klosteret i Gorze (Gorcia) sørvest for Metz, som var hans yndlingsgrunnleggelse og ble et fremtredende reformkloster, delvis sammenlignbart med Cluny. Reformene fra Gorze gikk ut fra dette klosteret på 900-tallet. De sto i motsetning til reformene fra Cluny, for deres mål var et munkevesen under verdslig herredømme, befridd fra pavens innflytelse. Chrodegang etablerte også klosteret St. Peter i sognet St. Stefan ved elven Moselle. I 761 sendte han munker fra Gorze til klosteret Gengenbach i Schwarzwald og i 764/65 sendte han fjorten munker til den nye grunnleggelsen Laurisheim (senere Lorsch) i Odenwald, som var grunnlagt av grev Cancro (Canthuir) og hans mor Williswanda (Willislinda). Der innsatte han sin bror Gundeland som første abbed.

I 765 var Chrodegang i Roma for å hente dyrebare helgenrelikvier fra Roma til sine grunnleggelser i Austrasia. Til Gorze brakte han relikviene av den hellige Gorgonius og til Laurisheim (Lorsch) relikviene av den hellige Nazarius. Relikviene av den hellige Nabor brakte han den 24. august 765 til Hilariacum eller Nova Cella, som deretter ble kalt Saint-Nabor, og rundt klosteret oppsto den byen som i dag heter Saint-Avold i departementet Moselle i regionen Lorraine. Ved alle disse høytidelige translasjonene var det et enormt folkeoppbud, og valfartene kom helt fra Vogesene.

På veien tilbake tilbrakte han natten i det berømte klosteret St. Mauritius og overga sin dyrebare last i munkenes varetekt. Men neste morgen nektet munkene å gi relikviene av Gorgonius tilbake. Da søkte biskopen støtte fra kong Pipin, som ga ham tillatelse til å hente dem tilbake med makt om nødvendig. Men ingen trusler kunne formildne munkene. Til slutt grep biskop Chrodegang et brekkjern, og for øynene på de forbausede munkene begynte han å bryte opp skrinet med den hellige Mauritius’ relikvier for å kompensere. Da ga munkene de stjålne relikviene tilbake til Chrodegang og fikk Mauritius’ relikvier tilbake.

Chrodegang døde den 6. mars 766 i Metz, ifølge sin biograf etter 23 år, fem måneder og fem dager som biskop. Han ble gravlagt i det nærliggende benediktinerklosteret Gorze, som han selv hadde grunnlagt. I dag finnes hans relikvier i kirken Saint-Symphorien i Metz. Paulus diakonen skrev Chrodegangs biografi. Hans minnedag er dødsdagen 6. mars, mens augustinerkannikene og kanonissene feirer ham den 3. oktober.