Den hellige Colman av Lynn (600-t)

Den hellige Colman (irsk: Colmán; lat: Colmanus) knyttes i den ledende fremstillingen av Colmans avstamming, hans genealogia vera, som hans biografi kaller den, gjennom sin far Luachán til Clann Cholmáin som hadde makten i det som nå er grevskapet Westmeath. To divergerende tradisjoner, hvorav den ene også finnes i helgenens biografi, den andre bare i kilder fra tidlig på 1600-tallet, tilskriver ham henholdsvis til en mer obskur gren av etterkommerne til Conall Creamhthainne av de sørlige Uí Néill, og til Clanna Rudhraighe i det nordøstre Ulster.

Colman hadde sin kirke i Lynn (Lann Mhic Lúacháin) noen kilometer sør for Mullingar i baroniet Fartullagh i grevskapet Westmeath i provinsen Leinster i det østlige Irland. Lann er et tidlig irsk ord som betyr «(stykke) land, kirke». Ordet finnes i minst to andre stedsnavn for kirker assosiert med Colmans navnebrødre, nemlig Lann Elo (Lynally), kirken til den hellige Colman Elo, og Lann Mocholmóc, kirken til den hellige Mocholmóc, en hypokoristisk form av navnet Colmán (gr. ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn).

På onsdag i Den stille uke i 1122 (den 22. mars ifølge Ulster-annalene) ble skrinet som inneholdt Colmans relikvier, oppdaget gjemt i bakken i Lynn, angivelig hadde de blitt gravd ned av frykt for vikingangrep. Man mener vanligvis at helgenens mellomirske biografi, Betha Colmáin maic Lúacháin («Livet til Colman sønn av Luachán»), ble skrevet snart etter gjenfinningen av skrinet. Denne biografien er bevart i ett enkelt manuskript som oppbevares i biblioteket i Rennes i Bretagne. Colman opptrer knapt i andre kilder enn hans biografier, to sene martyrologier og en liste over irske homonymer.

Det er imidlertid mange trekk ved biografien som peker mot en senere dato, inkludert dens uvanlige store opptatthet av overdragelse av land og allianser, dens tendens til å blande sammen homonymer, dens anakronismer og det som ser ut som dens bruk av den sene 1100-tallsversjonen fra Midlands av den hellige Oengus Culdeus’ martyrologium Félire som kilde (regionen Midlands består av grevskapene Laois, Longford, Offaly og Westmeath i Leinster). Det finnes også en modernisert versjon av denne biografien, kjent som Betha Colmáin Lainne («Livet til Colmán av Lynn»).

Biografien hevder at Colman ble født lokalt, nær Lynn. Hans mor var Lasar av Corca Raoidhe, familien som ga navn til baroniet Corkaree i grevskapet Westmeath. Lasar fødte angivelig Luachán elleve barn, syv døtre og fire sønner, alle av dem blir sagt senere å ha okkupert kirker. Blant de mange helgenene som Colman hadde kontakt med, var den hellige Etchen av Clonfad (Ecian, Echen, Éidchéan) (490-577), som døpte, underviste, ordinerte og rådga ham, de hellige Finnian av Clonard (ca 470-ca 549), Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97), Kieran av Clonmacnoise (Ciarán) (ca 515-ca 549), Carthagus den yngre (Mochuda av Rahan og Lismore) (ca 555-637), Aidan av Ferns (Maidoc, Maodhóg) (ca 550-626), Fursey av Lagny (Fursa, Fursae, Fursu, Fulsey) (d. ca 648) og helgenens to navnebrødre Colman av Conry og Colman Elo (av Lynally) (ca 555-611), og med nesten alle av dem sies han å ha laget «unioner». Mens han bodde i Lismore med Mochuda, beskrives det at han etablerte vennskap med kongen av Fir Mhaighe av området Fermoy, som ga ham land for å grunnlegge kirken i Kilworth (Ceall Uird).

Sammen med Colman av Conry og Colman Elo er Colman av Lynn kjent kollektivt som «de store Colmaner av Meath». Sammen er de sagt å ha foretatt flere reiser, inkludert et besøk til riksmøtet i Drumceat (Convention of Drumceat), nå Mullagh Hill like utenfor byen Limavady i grevskapet Derry i provinsen Ulster, som ble innkalt i 573 av kong Áed mac Ainmuirech (d. 598), High-King av de nordlige Uí Néill (568-94), hvor fyrster og prelater av den irske nasjon møttes for første gang etter at den siste High-King av Tara etter gammel, hedensk stil, Diarmait mac Cerbaill, døde i 565. i Drumceat Kolumba overøste dem med pris, og et felles besøk til Roma. Da Kolumba av Iona ble spurt om hvilken hellig mann han ville ha hatt i sitt sted, da han var i ferd med å forlate Irland til fordel for Skottland, blir det sagt at han svarte at alle de tre Colmaner ville handle på hans vegne og under hans beskyttelse. De tre opptrer igjen sammen i biografien om Colman av Lynn, som forteller om deres besøk til den hellige Etchen av Clonfad (Ecian, Echen, Éidchéan) (490-577). Denne biografien reserverer sin høyeste pris til Colman av Lynn.

Biografien, som gjennomgående tjener som en rik kilde for lokal navnekunnskap, inneholder en beretning om grunnleggelsen av Lynn. Det er motstridende erklæringer om helgenens fest, som plasseres ulikt til påske, i juni, juli og november. De fremste martyrologiene, dem fra Donegal og Gorman, plasserer den på 17. juni, oktavdagen (åttende dag) for festen for Kolumba av Iona, som noen forskere mener at trolig er den originale helgenen som ble æret i Lynn. Colman er ikke inkludert i Félire Óengusso.

Roten til navnet Colmán er Colum, og på grunn av den høyt elskede Kolumba (Colum Cille) ble navnet svært utbredt og fikk en hel rekke diminutiv- og kjæleformer, blant dem Colla (Coille), Comma (Coimme), Conna (Coinne), Canna (Cainne) og Camma (Caimme, Cumma), og alle disse kunne utvides ytterligere med bruk av prefikser som mo- og do- eller suffikser som -óg, -ín og -án. Dermed oppsto former som Mocholla eller Mochuille, Mochonna eller Dochonna, Mochoinne eller Dochoinne, Mochumma, Comán, Conán og Caimin.

Navnet Colman var trolig det mest populære døpenavnet i den tidlige irske Kirken. Det fortelles i biografien om den hellige Carthagus den Yngre at da en gruppe av hans munker en gang arbeidet ved en elv, ropte den som hadde ansvaret: «Colman, kom deg ut i vannet». Straks hoppet det tolv Colman-er ut i elven! Det er 96 helgener ved dette navn i martyrologiet i Donegal, 209 i The Book of Leinster og mange andre. Holweck lister opp 71, men flere av dem er åpenbart duplikater. Om de fleste kjennes ikke annet enn navnet. Vi har med 62 helgener ved dette navn. Den mest kjente hellige Colman er Colman av Lindisfarne.

Kilder: Ó Riain, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 19. mai 2012