Den hellige Cuthbert av Canterbury (d. 760)

Den hellige Cuthbert (lat: Cuthbertus) ble født på slutten av 600-tallet (?) i England. Han kom fra en fornem familie og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Lyming (Lyminge) i Kent, og det første vi hører om ham, er som abbed der. Han ble rundt 736 utnevnt til biskop av Hereford etter Wahlstod og ble bispeviet av den hellige erkebiskop Nothelm av Canterbury (735-39). Men identifiseringen av den Cuthbert som var biskop av Hereford med den Cuthbert who som ble erkebiskoper, kommer imidlertid fra Florence av Worcester og andre kilder etter den normanniske erobringen. Den samtidige notisen i The Anglo-Saxon Chronicle sier at Cuthbert ble konsekrert til erkebiskop, noe som ikke ville skjedd om han var biskop fra før.

Rundt 740 ble han selv Nothelms etterfølger som den ellevte erkebiskop av Canterbury. Han reiste til Roma for å motta palliet, og da han kom tilbake, ledet han i 742 konsilet i Clovesho (muligens Brixworth i Northamptonshire). På dette konsilet bekreftet kong Ethelbald av Mercia (716-57) mange privilegier for kirker og klostre. Cuthbert sendte sin diakon Cynebert til pave Gregor III etter konsilet med en rapport om konsilet og dets vedtak.

Cuthbert huskes best som en av de engelskmennene som korresponderte med den hellige Bonifatius i Tyskland. Dermed fikk Bonifatius godt kjennskap til kong Ethelbalds onde liv, noe som fikk ham til å korrespondere med kongen i håp om å overtale ham til å forbedre seg. Cuthbert fikk et langt brev fra Bonifatius som klagde over den avslappede moralen til presteskapet på De britiske øyer, og over alt for mye alkoholbruk blant de angelsaksiske biskopene.

Den hellige pave Zacharias (741-52) ønsket at Cuthbert skulle holde enda et konsil, og i overensstemmelse med pavens ønske innkalte han til et nytt konsil i Clovesho i 747. Det vedtok mange bestemmelser for det monastiske liv og om pliktene for prester og biskoper. Konsilet insisterte spesielt på at katekesen skulle gis på engelsk. Dokumentene fra konsilet ble sendt til Bonifatius, noe som fikk ham til å holde et lignende konsil i Tyskland. Det var mens Cuthbert var erkebiskop av Canterbury at bispedømmet York opphøyd til erkebispesete. Som et tegn på Yorks høyere status, vigslet Cuthbert bare biskoper sør for Humber, og på hans synoder deltok bare biskoper fra det sørlige England.

Katedralen Christ Church i Canterbury ble regnet som av lavere verdighet enn kirken i klosteret Ss Peter og Paulus, hvor alle erkebiskopene var gravlagt. Paven ga sitt samtykke til Cuthberts anmodning om å gravlegge erkebiskopene i Christ Church, og kong Edbert bekreftet dette. Tidligere var det forbudt å gravlegge noen innenfor bymurene. Det ble bygd et kapell i østenden av katedralen viet til den hellige Johannes Døperen for å tjene som baptisterium (dåpskapell), erkebiskopenes hoff og deres begravelsessted.

En gang før 748 bygde den hellige Edburga av Thanet en ny kirke viet til de hellige Peter og Paulus i sitt kloster i Minster, og dit flyttet hun de jordiske restene av sin forgjenger, den hellige Mildred av Thanet. Det skjedde og hennes legeme ble da funnet like helt og intakt. Den nye kirken ble vigslet av erkebiskop Cuthbert. Et brev fra ham til den hellige erkebiskop Lullus av Mainz i 755 er bevart, og det samme er to korte dikt gjengitt av historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143). En bok med epigrammer som var i biblioteket i klosteret i Malmesbury, er nå gått tapt.

Cuthbert døde den 26. oktober 760. I frykt for motstand fra munkene i Ss Peter og Paulus ble hans legeme gravlagt i skjul i det nye kapellet flere dager før dødsfallet ble allment kjent. Fra da av og minst til den normanniske invasjonen i 1066 ble alle erkebiskopene unntatt en gravlagt i Christ Church. Han ble etterfulgt som erkebiskop av den hellige Bregwin (761-64).

Hans minnedag er dødsdagen 26. oktober.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CE, CSO, en.wikipedia.org, britannia.com, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. juli 2012