Den hellige Enswida av Folkestone (~610-~640)

Den hellige Enswida (Eanswida, Eanswide, Eanswyth, Eanswythe, Eanswith, Eanswitha, Enswith) ble født rundt 610 i England. Hun var datter av kong Edbald (Eadbald) av Kent (616-40) og hans hustru Emma, som var en prinsesse fra Austrasia i dagens Frankrike. Hun var dermed barnebarn av den hellige Ethelbert av Kent, rikets første kristne konge (560-616), og hans hustru, den hellige Bertha (Tata). Kong Edbalds søster og dermed Enswidas tante var den hellige Ethelburga av Lyminge. Enswidas bror var den religiøse kong Erkenbert av Kent (640-64), som var gift med den hellige Sexburga av Ely, som kom fra en familie full av helgener; blant dem er Sexburgas hellige søstre Etheldreda av Ely, Withburga av Dereham og Ethelburga av Faremoutiers samt halvsøsteren med samme mor Sethrida av Faremoutiers. En annen bror av Enswida var Ermenred (Eormenred), som var en underkonge i Kent under sin far Edbald. Ermenred var far til de hellige Ethelbert og Ethelred av Eastry, Ermenburga av Thanet og Ermengitha av Thanet.

Helt fra barndommen foraktet Enswida alt som vanligvis morer og interesserer barn, og i oppveksten viet hun seg til et religiøst liv og fant sin glede i bønn. Hun overtalte sin far til å la henne avvise alle friere som beleiret henne, spesielt en hedensk prins fra Northumbria, for hun mente at et ekteskap ville forstyrre hennes andaktsøvelser og kontemplasjon. Det synes sannsynlig at hun fikk sin utdannelse i Frankrike (Normandie?) før hun med Edbalds tillatelse trakk seg tilbake til et ensomt sted mellom Folkestone og sjøen, Der bygde kong Edbald i 630 en kirke og et kloster for henne viet de hellige Peter og Paulus, og der ble hun den første abbedissen. Hun fikk følge av andre likesinnede unge kvinner, og dette var det første nonneklosteret i England.

Enswida utviklet sitt kloster til et stort jordbruksforetak, men også en asketisk helligdom og en kjent skole. Det er mange legender om hennes mirakuløse krefter. Hennes kloster ble bygd på en klippe, og når hun ønsket vann dit, gravde hun en kanal med enden på abbedissestaven og vannet rant oppover. Hun forlenget også på mirakuløst vis en bjelke som noen snekkere hadde laget for kort.

Enswida døde ganske ung en 31. august rundt 640 og ble gravlagt i sin egen kirke. Klosteret i Folkestone ble ødelagt i vikingangrep, og kirken, men ikke klosteret, ble gjenoppbygd av kong Athelstan (Æthelstan) av Wessex og England (924-39). I 1095 ble det grunnlagt et kloster for svarte benediktinermunker på samme sted, men klippen ble usikker etter hvert som den ble slukt av havet, og til slutt styrtet en del av klosteret ned i sjøen. Munkene flyttet tidlig på 1100-tallet til Folkestone og overtok en kirke som Edbald hadde grunnlagt og viet til apostelen Peter. Dit ble hennes skrin overført, muligens en 12. september rundt 1140.

I tidens løp ble kirken på grunn av folkets hengivenhet kjent som St Eanswith’s. Denne kirkens etterfølger er i hovedsak den nåværende sognekirken Ss Maria og Eanswith. Nova Legenda Angliae (1516) og den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet, skriver at dette var stedet for hennes skrin. I 1885 ble det funnet et saksisk skrin i nordveggen av denne kirken, og det inneholdt knoklene til en ung kvinne. Man gikk ut fra at det var Enswida, selv om det ikke finnes noen sikre kilder for en genuin translasjon. Man regner med at skrinet var gjemt unna under reformasjonen.

Enswidas minnedag er dødsdagen 31. august, ifølge to kalendere fra 1200-tallet og i flere martyrologier i middelalderen (St Augustine’s i Canterbury og Durham), men translasjonsdagen 12. september nevnes også som minnedag. I kunsten avbildes hun vanligvis som en kronet nonne bærende på to fisker eller en kirke. Hun avbildes i Folkestones segl.