De hellige Basilios den Eldre og Emmelia (270-340/~300-372)

Den hellige Basilios den Eldre ble født rundt 270 og Emmelia (Eumelia, Emilia) rundt 300, begge i Caesarea i Kappadokia (nå Kayseri i Tyrkia). Basilios' mor var den hellige Macrina den eldre, som var en disippel av den hellige Gregor Undergjøreren. Hun og hennes mann måtte gjemme seg i skogene i Pontos ved Svartehavet i syv år (ca 303-10) i forfølgelsene under keiserne Diokletian (284-305) og Galerius (305-11), og de måtte også senere lide mye under keiser Licinius (307-24). Emmelia kom fra en kristen familie, og hun ville som ung jente tre inn i et kloster. Men på grunn av foreldrenes tidlige død måtte hun gifte seg med Basilios i 315. Han var en rik advokat og en velkjent retoriker.

De fikk ti barn (fem gutter og fem jenter), hvorav ni overlevde. Emmelia oppdro dem i den kristne tro og lærte dem å be og å vie sine liv i Kirkens tjeneste. Som et resultat regnes hele fem av barna som helgener: de hellige Macrina den yngre (ca 327-79), Basilios den Store (ca 330-79), Gregor av Nyssa (ca 335-ca 395) og Peter av Sebasteia (ca 340-392) i både vest og øst, mens den ortodokse kirke i tillegg minnes datteren Theosebia (d. 385), som var diakonisse, som salig (det er imidlertid mange kilder som kaller Theosebia for Gregor av Nyssas hustru). Sønnen Naukratios (ca 331-ca 358) var vakker, sporty og ustadig og utmerket seg som en både lærd og aktiv eremitt. Han støttet de fattige ved å dra på fiskeekspedisjoner, men døde brått og tragisk i en jaktulykke som 27-åring. Han er ikke formelt helligkåret. Emmelia fortjener uansett ærestittelen «helgenenes mor».

Familien måtte under keiser Galerius Maximinus (305-11) dra i eksil til et område ved Svartehavet, men etter at freden var gjenopprettet og Kirken gjort til statsreligion, vendte de tilbake til sin hjemby. Basilios den Eldre døde rundt år 340 – kilden Bautz sier 330, men den yngste sønnen ble ikke født før rundt 340. Macrina ble da værende i hjemmet og hjalp moren med å oppdra de yngste barna, spesielt Peter, som fortsatt bare var et spedbarn.

Da sønnen Naukratios døde brått rundt 358, bare 27 år gammel, ble Emmelia trøstet av den eldste datteren Macrina. Hun minnet moren om at det ikke passet seg for en kristen «å sørge som de andre, de som er uten håp» (1 Tess 4,13). Macrina inspirerte moren til å ha mot til å håpe på oppstandelsen som er oss forunt gjennom Kristi offerdød og oppstandelse. På denne tiden var alle barna blitt voksne og hadde forlatt barndomshjemmet, og Emmelia ble overtalt av Macrina til å forsake verden.

Emmelia delte familiens eiendommer blant sine barn og satte fri sine slaver. Hun beholdt bare det nødvendigste for seg selv, og sammen med Macrina trakk hun seg tilbake til en avsondret eiendom familien eide i Pontos, pittoresk beliggende ved elven Iris (i dag Yesilirmak) og ikke langt fra Amaseia (i dag Amasya). En rekke av de frigjorte kvinnelige slavene bestemte seg for å slutte seg til dem, og de omformet godset til et kloster for kvinner. De levde under ett tak og eide alt i fellesskap, og de spiste, arbeidet og ba sammen.

På samme tid fulgte Basilios den Store deres eksempel og slo seg ned som eremitt like i nærheten av dem sammen med vennen Gregor av Nazianz i Annesi på den andre siden av Iris, nær Neocaesarea (i dag Niksar i Nord-Tyrkia).

Emmelia levde i mange år på denne måten og nådde en høy alder. Da en siste sykdom signaliserte at hennes avreise fra denne verden var nær, kom hennes yngste sønn Peter til hennes side, og sammen med Macrina pleide han sin mor i hennes siste dager. Som den eldste og den yngste av barna hadde Macrina og Peter en spesiell plass i Emmelias hjerte. Emmelia døde i sitt kloster i 372 og ble gravlagt der hvor hun hadde ønsket, ved siden av sin mann i kapellet på deres eiendom i Annesi, hvor også Naukratios hadde blidt stedt til hvile.

Basilios den eldre og Emmelia har minnedag den 30. mai i Den katolske Kirke (Martyrologium Romanum) og i greske kirker, mens Emmelia minnes i ortodokse kirker av russisk tradisjon den 1. januar sammen med sønnen Basilios. Den katolske Kirke minnes Basilios den Store den 2. januar, Gregor av Nyssa den 10. januar, Peter av Sebasteia den 9. januar, Macrina den yngre den 19. juli og Macrina den eldre den 14. januar. Den ortodokse kirke minnes i tillegg Theosebia den 10. januar.

I kristendommens to tusen år lange historie finnes det utallige eksempler på ektepar som har nådd hellighetens høyder. Ofte æres også noen av deres barn som helgener. Vi kan nevne noen eksempler på slike hellige familier:

De hellige Vitalis og Valeria av Ravenna (med sønnene Gervasius og Protasius av Milano), de hellige Marius og Marta av Persia (med sønnene Audifax og Abakum), de hellige Paulus og Tatta av Damaskus (med sønnene Sabinian, Maximus, Rufus og Eugenius), de hellige Gregor av Nazianz den Eldre og Nonna (med sønnene Gregor av Nazianz den yngre og Caesarius av Nazianz og datteren Gorgonia), de hellige Vincent Madelgarius og Waldetrudis (med sønnene Landericus og Dentelin og døtrene Madelberta og Aldetrudis), de hellige Adalbald av Ostrevant og Rictrudis (med sønnen Maurontius og døtrene Adalsindis, Klotsindis og Eusebia), de hellige Filetus og Lydia av Illyria (med sønnene Macedo og Theoprepius), de hellige Xenophon og Maria av Konstantinopel (med sønnene Arkadios og Johannes), de hellige Flavian og Dafrosa (med døtrene Bibiana og Demetria), de hellige kong Stefan I Nemanja av Serbia og dronning Anastasia-Anna (med sønnene erkebiskop Sabas av Serbia og kong Stefan II), de hellige tsar Nikolai II og Alexandra Romanov (med sønnen Aleksij og døtrene Anastasia, Maria, Olga og Tatjana) [helligkåret av den russisk-ortodokse kirke], de hellige martyrene Aretas og Ruma og fire døtre, de salige Louis Martin og Celia Guérin Martin (med den hellige datteren Teresa av Lisieux) og Guds tjenere Jozef og Wiktoria Ulma (med sine syv små barn Jozef, Wiktoria, Stanislawa, Barbara, Wladyslaw, Franciszek, Antoni og Maria).