Den hellige Freoch av Cloone (d. ~570)

Den hellige Freoch (Fraoch, Fraech), også kjent under diminutivformen Fraochán (Frachan), levde på 500-tallet i Irland. Han var sønn av en Carthach og tilhørte Conmhaicne Réin, en sidegren til familien Conmhaicne (Con Maicne), som hadde sitt territorium i det nåværende grevskapet Leitrim i den vestlige provinsen Connacht i Irland. Han var prest (cruimther, cruimhthear) og hans kirke lå i Cloone (Cluain Chonmhaicne = «Conmhaicnes eng») i baroniet Mohill i grevskapet Leitrim, det tradisjonelle samlingsstedet for familien Conmhaicne.

Freochs søster Finmaith (Fionmhaith) skal ha vært mor til to helgener, de hellige Berach av Kilbarry (d. 595) (Bearach, Barry) og Midabaria av Bumlin (Miodhabhair), som begge assosieres med kirker i grevskapet Roscommon som lå ikke langt fra Cloone. En profeti om Freochs fødsel, lagt i munnen på den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig), skal ha gitt navn til det nå forsvunne stedet Aughagrany i sognet Cloone.

Patrick mislyktes i å omvende Conmhaicne, men han klarte å omvende den unge fyrsten Freoch, som indirekte skulle lede sin stamme inn i troens lys. Freoch forlot sin familie og trakk seg tilbake til en steinhytte i townland (liten geografisk enhet i Irland) Drumharkin, hvor han førte et liv i bønn og bot. En hellig kilde viet til ham eksisterer fortsatt. Et kloster ble grunnlagt av Cruimther Freoch i Cloone, på det stedet hvor tårnet til den tidligere St. James’ Church står i dag. Freoch hadde like lite suksess som Patrick i forsøkene på å omvende Con Maicne, og dette ble først oppnådd av hans nevø Berach.

Patrick skal ha gitt Freoch en klokke som var brakt fra Roma, og denne klokken ble senere kjent som Clog na Fola, «Blodklokken». Vokterne av klokken brukte den for å måle gull, korn og andre handelsvarer. Det blir sagt at de fjernet kolven i klokken og selv beholdt det ekstra gullet som klokken dermed inneholdt. Da Freoch oppdaget denne uærligheten, skal han ha forbannet dem og sagt at de alltid ville forbli fattige. Han sa også at den vanhelligete klokken alltid skulle bli årsak til mye splid og blodsutgytelse. I senere tider falt klokken i uønskede hender. Den ble brukt til å teste vitnenes sannferdighet i rettssaker og ble antatt å ringe hvis et vitne fortalte en løgn, selv om den ikke hadde noen kolv. Den ble derfor brukt til å dømme uskyldige mennesker og den ble en årsak til splid og vanskeligheter blant folket. Den var blitt til en så stor uleilighet at en omreisende tiggermunk skal ha begravd den i hemmelighet et sted i Aughavas. Så Clog na Fola hadde virkelig oppfylt Freochs profeti.

Freoch gis æren for å ha bygd og konsekrert Bearach’s Church i Termonbarry med hjelp av den hellige Daigh, sønn av Coireall. som skal ha vært nevøen Berachs første lærer. En notis knyttet til Freochs bestefar Néidhe (Néithe) i The Book of Ballymore, forteller at han ga Caillín til Freoch «for all evighet» (tré bhithe beathadh). Det menes trolig Caillins kirke i Fenagh, som ga navn til Cloones nabosogn. Ettersom Caillin ser ut til å ha vært en lokal tilpassing av den hellige Kolumba av Iona (ca 521-97), er det ikke rart at Freoch opptrer i tradisjonene rundt Kolumba. Denne store helgenens sene biografi på irsk forteller om hvordan han ble gjestfritt mottatt av Freoch i hans kloster i Cloone etter slaget ved Cúil Dreimhne og at de to hellige hadde en konferanse (iomagallamh) seg imellom. Etter å ha hørt på Kolumbas historie, skal Freoch ha irettesatt ham og rådet ham til å ta sin straff, og deretter dro Kolumba i sitt eksil til øya Iona.

Forfatteren av en irskspråklig biografi om den hellige Molaise av Devenish (d. 563) hadde opplagt høy aktelse for Freoch og regnet ham blant de «Tolv apostler av Irland», og han beskrives andre steder som en av Conmhaicnes ardnaoimh («hovedhelgener»).

Selv om klanen Conmaicne var vanskelig å omvende, holdt de sterkt fast ved sin tro straks de hadde mottatt den. Klosteret i Cloone blomstret mens Freoch levde. Ingenting mer er kjent, bortsatt fra at han døde en gang rundt 570 og at hans festdag ble feiret den 20. desember (19. desember nevnes også), og den fant sin vei inn i kopien av Usuards martyrologium i Köln fra sent på 1400-tallet. Klosterets historie er praktisk talt blank etter hans død, selv om det synes å ha vært en seriøs rival til naboklosteret i Fenagh. Klosteret synes å ha eksistert opp til begynnelsen av 1100-tallet. Fra De fire mestres annaler vet vi at Muirgeas Ua Mhuireadhaigh døde der i 1101 på vei til Clonmacnoise.

Kilder: Ó Riain, aughavascloone.ie - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 31. mai 2013