Den hellige Johannes Karl (Jean-Charles) Cornay (1809-1837)

Den hellige Johannes Karl (Jean-Charles) Cornay ble født i 1809 i Loudon i det franske bispedømmet Poitiers. Han sluttet seg til Missions Etrangères de Paris (Societas Parisiensis Missionum ad Exteras Gentes - MEP) og ble sendt til Annam i Vietnam. Da lederen for en røverbande anga de kristne i Ban No i Tonkin, ble Johannes utsatt for et komplott iverksatt av bandelederens kone. Da det ble funnet våpen nedgravd i landstykket han dyrket, ble han arrestert. Han ble holdt innesperret et bur, ofte lagt i jern, og grusomt mishandlet. Den unge franske presten var kjent for sin vakre stemme, så han ble tvunget til å synge for sine fangevoktere.

Han satt arrestert i tre måneder før han den 20. september 1837 ble halshogd i Son Tây. Før øksen med et barmhjertig hogg gjorde slutt på lidelsene, ble han brutalt torturert med det som kalles «lang-tri» eller langsom død. Bødlene skar først av føttene ved anklene, så ved knærne; så fingrene, armene ved albuene og så videre til han bare var som en lemlestet trestamme. Dommen fra høyesterett ble iverksatt til punkt og prikke: «Kroppen skal hogges i stykker og hodet skal kastes i elven etter å ha vært utstilt i tre dager». Det var Johannes Karl Cornay som senere inspirerte den hellige Théophane Vénard til å bli misjonær og martyr i Vietnam.

Cornay ble saligkåret den 27. mai 1900 av pave Leo XIII og helligkåret som en av 117 martyrer fra Vietnam (Andreas Dung-Lac og ledsagere) den 19. juni 1988 av pave Johannes Paul II. Martyrene har felles minnedag i verdenskirken den 24. november, men Johannes kan også minnes på dødsdagen 20. september (tidligere minnedag 8. februar).