Den hellige Jovan Branković av Serbia (~1462-1502)

Den hellige Jovan Branković (serb: Јован Бранковић) ble født rundt 1462 i Krujë i Albania, den berømte fyrst Skanderbegs hovedstad. Han var sønn av den hellige Stefan Branković den blinde av Serbia (ca 1417-76), kortvarig despot av Serbia (1458-59), og hans hellige hustru Angelina av Serbia (ca 1440-1520), som var søster av Skanderbegs hustru. Jovans (trolig) eldre bror var Đorđe (Georg) (serb: Ђорђе Бранковић) (1461-1516). De hadde også tre søstre, Irene (som døde ung), Marija (d. 1495) og Milica (d. 1554).

I Serbia hadde Stefan sittet en kort tid på tronen som despot (1458-59), men var blitt avsatt i mars 1459 i et komplott hvor hans svigerinne var innblandet. Stefan var i 1441 blitt tatt til fange og blindet av osmanerne sammen med sin eldre bror. Etter at det serbiske despotiet var gått tapt til osmanerne senere i 1459, flyktet Stefan til territoriene til ligaen av Lezhë (1444-ca 1450), en allianse av albanske fyrstedømmer, hvor han bodde hos fyrst Skanderbeg i hans hovedstad Krujë. Der ble Stefan kjent med fyrstens svigerinne Angelina. De forelsket seg i hverandre, og med hennes foreldres velsignelse giftet de seg i en kirke i 1461.

Etter at også de albanske områdene ble invadert av osmanerne, dro Stefan og Angelina videre til Italia med de tre barna som var født til da. Der sto de begge fast i den ortodokse tro til tross for press fra latinerne. Deres sønn Jovan ledet senere serbiske flyktninger til kongeriket Ungarn. Der ble Jovan til slutt anerkjent som serbisk despot med et fyrstedømme kalt Racszag.

Stefan døde den 9. oktober 1476 på slottet Beograd nær Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia i Nord-Italia. Etter mannens død hadde Angelina ikke lenger noen inntekter, og da fikk hun låne slottet Weitersfeld ved Gurk i Østerrike av keiser Fredrik III (1440-93). I 1486 ga den ungarske kong Matthias Corvinus (1458-90) henne slottet i Kupinovo (serb: Купиново; ung: Kölpény) ved Sremska Mitrovica. Dit flyttet hun og tok mannens levninger med seg. Kupinovo er i dag en landsby i distriktet Srem i provinsen Vojvodina i Serbia. I middelalderen var Kupinik en betydelig by og en residens for de serbiske despotene på 1400- og 1500-tallet.

Vuk Grgurević (ca 1440-85), en (muligens illegitim) sønn av Stefans eldre bror Grgur, ble tildelt tittelen despot (som en arving til den serbiske tronen nå under osmansk okkupasjon), av kong Matthias Corvinus av Ungarn og Kroatia (1458-90), og han styrte en ungarsk region kjent som Racszag (etter Rascia, et gammelt navn på Serbia), som tilsvarer det meste av dagens Vojvodina i Serbia, under ungarsk overherredømme. Han ble også kalt serbisk titulardespot (1471-85).

Vuk Grgurević døde den 16. april 1485, og Đorđe fikk tittelen despot av Serbia av kong Matthias Corvinus i 1486 som Stefans eldste sønn. I tillegg til Vuks område fikk despot Đorđe fikk også byene Kupinik (Kupinovo), Slankamen og Berkasovo i Syrmia, i tillegg til andre landsbyer som lå under disse byene. På et tidspunkt giftet han seg med Isabella del Balzo, datter av hertug Agilberto av Nardò i Aragón i Spania. Fra 1493 styrte han sammen med sin bror Jovan (1493-96). I 1494 kjempet brødrene mot Herzog Lovra, som hadde besittelser i Syrmia og Slavonia. I desember 1494 erobret brødrene Mitrovica, som de ga til sine adelsmenn. I begynnelsen av 1496 avla Đorđe monastiske løfter og mottok klosternavnet Maximus (Maksim), og Jovan overtok tronen alene (1496-1502).

På et tidspunkt giftet han seg med adelskvinnen Jelena Jaksić, som han fikk fem døtre med, men ingen sønner. 1) Milica, som giftet seg med fyrst Neagoe Basarab av Valakia (1512-21). 2) Marija, som giftet seg med Ferdinand Frangepan av huset Frankopan. 3) Jelena, som giftet seg med fyrst Peter IV Rareş av Moldavia. 4) Hanna. 5) Maria Magdalena.

Jovan fikk tittelen despot av Vladislav II (ung: Ulászló) (1456-1516), konge av Bøhmen fra 1471 og av Ungarn og Kroatia fra 1490 til sin død i 1516. Jovan hadde andre mål enn broren Đorđe: Jovan søkte ikke å skape et himmelsk imperium, men søkte å bekjempe tyrkerne og drive dem ut av sine landområder, og som sådan bli berettiget til samme rang som sine forfedre, som var serbiske konger og keisere (tsarer).

Han kjempet med suksess mot det osmanske imperiet med flere operasjoner i Bosnia, spesielt rundt Zvornik. Jovan planla å befri serberne fra osmansk styre med hjelp fra republikken Venezia, men han ble stanset av sin død i 1502. Etter det ble håpet om å restaurere Serbia under det osmanske imperiets fremrykking svakere.

Despot Jovan var den siste serbiske despot av dynastiet Branković, som ble regnet som legitime etterfølgere av «det hellige dynastiet Nemanjić». Etter hans død styrte hans enke, som er nevnt som Helena, Serbiae despotissa i et charter som er datert til 1502. Hun var despotissa inntil hun giftet seg med Ivaniš Berislavić, som i 1504 fikk tittelen Despot av Serbia (1504-14) av den ungarske kongen.

Jovan døde den 10. desember 1502 og ble gravlagt i klosteret Krušedol. Han ble helligkåret i 1505 under navnet Den hellige despot Jovan. Hans minnedag er dødsdagen 10. desember, som er den 23, desember i den gregorianske kalenderen. Samme dag har også hans foreldre Stefan og Angelina en sekundær fest. Jovan nevnes sammen med hele familien i Dell’Imperadori Constantinopolitani eller Massarelli-manuskriptet, som ble funnet i papirene til Angelo Massarelli (1510-66).

En kult for Jovan startet i 1505, på en tid da den osmanske grensen hadde kommet nærmere og nærmere Krušedol, hvor han var gravlagt. Hans kult oppsto for å tjene som en moralforsterker hos serberne, som sammen med ungarerne kjempet mot de mektige osmanerne. Samtidig, på samme sted og med samme formål, oppsto en kult for hele hans familie: Hans far Stefan Brankovićs (1484), hans bror Maximus’ (siden 1523) og hans mor Angelinas (samtidig som Maximus). Krušedol feiret på 1500-tallet alle medlemmer av den siste familien fra dynastiet Branković, og biografier ble skrevet om Angelina og Maximus.

Familien var gravlagt i klosteret Krušedol og lå sammen i kister på alteret. Tyrkerne brent imidlertid de hellige relikviene i 1716 etter deres nederlag i slaget ved Petrovaradin, og bare venstre arm av Angelina og noen mindre kroppsdeler av andre familiemedlemmer ble spart og proklamert som hellige relikvier av den serbisk-ortodokse kirke.

Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. september 2013