Apostlene skilles

Festen «Apostlene skilles» (lat: Divisio Apostolorum) er en fest til minne om Jesu tolv disiplers misjonsarbeid. De første sporene av denne festen finnes i sekvensen som ble skrevet til den av en viss Gottschalk (Godescalc; lat: Godescalcus) (d. 1098) mens han var munk i Limburg an der Haardt. Senere innførte han festen i Aachen da han var prost ved Mariakirken der. Sekvensen er utvilsomt autentisk.

Festen nevnes neste gang i andre halvdel av 1200-tallet av Vilhelm Durandus (Duranti, Durantis) (ca 1237-96), biskop av Mende, kirkerettslærd og en av de viktigste middelalderske liturgiske forfattere. (Rationale Div. Off. 7.15). Under tittelen «Dimissio», «Dispersio» eller «Divisio Apostolorum» ble den universelt feiret i middelalderen i Spania og Italia. Festens objekt var ifølge Gottschalk å minnes apostlenes avreise («spredning») fra Jerusalem rundt fjorten år etter Kristi oppstandelse for å dra ut til de ulike delene av verden for å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.

Men ifølge Vilhelm Durandus feiret en del av hans samtidige denne festen til minne om da den hellige pave Sylvester I (314-35) i 319 skilte relikviene av apostelfyrstene Peter og Paulus fra hverandre. Relikviene var blandet sammen i Romas kirker, så ingen lenger visste å skille dem fra hverandre. Pave Sylvester ønsket å skille dem og begrave dem hver for seg. Etter bønn og faste hørte han en himmelsk røst som sa: «De minste er Fiskerens, de største er Predikerens!» Slik delte han dem og begravde hvert sett knokler for seg. Denne historien er fullstendig apokryf.

Festen ble feiret som en duplex major den 15. juli. Den sto også på denne datoen i Missale Nidrosiense fra 1519, der som en Festum Semiduplex. Siden 1200-tallet var det tre klasser av fester: festum simplex, festum semiduplex og festum duplex. En vanlig dobbel fest kaltes duplex minor (pl: duplicia minora). Pave Klemens VIII (1592-1605) innførte doble fester av høyere rang, duplicia majora, og de igjen ble delt i duplicia secundae classis og duplicia primae classis.