Den hellige keiserinne Valeria av Roma (~280-315)

Den hellige Valeria, senere Galeria Valeria, ble født rundt 280. Hun var datter av keiser Diokletian (284-305) og hans hustru Prisca, som i kristne legender kalles den hellige Alexandria. Hun synes å ha giftet seg i juni 293 med sin fars nyutnevnte caesar eller juniorkeiser, Galerius (305-11), og hun fikk da navnet Galeria Valeria. Galerius måtte skille seg fra sin første hustru, Valeria Maximilla.

Etter at Diokletian abdiserte i 305, rykket Galerius opp som ny seniorkeiser (augustus). I november 308 skal Valeria ha blitt opphøyet til rang av augusta og Mater Castrorum («Militærleirens mor»). Hennes mann oppkalte en provins etter henne, Pannonia Valeria eller bare Valeria, med hovedstad Sopianae, det moderna Pécs i Ungarn.

Ettersom Valeria ikke fikk noen barn med Galerius, adopterte hun Candidianus (ca 297-313), Galerius’ illegitime sønn, som sitt eget barn, muligens Gaius Valerius Candidianus og han ble forlovet med datteren til Maximinus Daza, som var Galerius’ caesar og sønn av hans søster.

I 311 døde både Galerius og svigerfaren Diokletian. Valeria og hennes mor ble overlatt i den nye keiseren Licinius’ varetekt, men de flyktet til Maximinus’ territorium. Men Maximian «ble forelsket i henne og hennes rikdom», som det heter i en beretning, og han fridde til henne selv før sørgeperioden var over. Da Valeria ikke gikk med på Maximinus’ forslag om ekteskap, beslagla han alle hennes eiendom og forviste Valeria og moren til Syria sammen med Candidianus. Etter at Licinius den 30. april 313 beseiret Maximinus Daza og Maximinus døde i Tarsus i august 313, dømte Licinius Valeria til døden. Han kalte Candidianus til keiserhoffet i Nikea, muligens under påskudd av å ville utnevne ham til caesar, men lot ham kort etter henrette sammen med andre slektninger av tetrarkene, blant dem Severus’ sønn Severian. Valeria slapp i første omgang unna hams klør og overlevde i dekning i over ett år. Men til slutt fikk Licinius tak i henne og fikk henne drept rundt 315. Hun regnes som en kristen helgen, men vi kjenner ingen minnedag. Hovedkilden for hennes historie er De Mortibus persecutorum av Caecilius, skrevet like etter at begivenhetene fant sted.

En annen variant av historien forteller at Valeria og hennes mor etter å ha vært vitne til henrettelsen av Candidianus og Severian, flyktet i all hast fra Nikomedia. I femten måneder reiste de fra den ene byen til den andre, alltid redd for å bli oppdaget og på jakt etter litt fred. Til slutt ble de gjenkjent av noen i den greske buen Thessaloniki (gr: Θεσσαλονίκη). De ble i all hast brakt til byens torg og halshogd foran en stor menneskemengde som tidligere hadde hyllet dem som keiserinner. Deres døde legemer ble kastet i sjøen.

Kilder: en.wikipedia.org, roman-emperors.org, ancientlibrary.com, jaysromanhistory.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. oktober 2011