Den hellige Kieran av Saighir (~446-~530)

Minnedag: 5. mars

nullSkytshelgen for bispedømmet Ossory og provinsen Munster i Irland; en av «Tolv apostler av Irland»; en av Quattuor sanctissimi episcopi

Den hellige Kieran (Kiernan, Kyran, Kiaran, Ciaran, Ciarán, Kenerin; lat: Ciaranus, Kiaranus, Kiranus, Kyaranus, Kieranus, Keramus, Keranus, Kyranus, Geranus, Piranus, Pyranus) eller Ciarán mac Luaigne levde på 400- og 500-tallet og er en av de mest berømte irske helgenene.

Kildene er motstridende når det gjelder datering, men Kieran kalles ofte «den førstefødte av Irlands helgener», beatissimus episcopus Ciaranus sanctorum Hibernia primogenitus, og han kan godt ha vært en av flere misjonærer i Irland før den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461). Han regnes som en av de fire «biskopene» fra Munster som skal ha virket i Irland før Patrick organiserte den irske kristenheten. De fikk biografier skrevet som hevdet at de grunnla klostre og forkynte evangeliet i Munster før deres yngre samtidige Patrick.

Disse fire pre-patrisiske helgener av Munster har fra 1600-tallet vært kjent som Quattuor sanctissimi episcopi («De fire helligste biskoper»). I tillegg til Kieran var det snakk om de hellige Ailbe av Emly (d. ca 526), Declan av Ardmore (d. ca 500) og Ibar av Begerin (d. 500). Noen kilder bytter ut Ibar av Begerin med hans nevø, den hellige Abban av Moyarney (Adamstown) (d. 520? 620?) på denne listen. Ibar hadde ingen egen biografi, men det hadde Abban, og det er fra den biografien vi har opplysningen at Ibar var Abbans onkel og lærer. De relevante biografiene finnes alle i den såkalte Dublin Collection, som bærer preg av redigering.

De irske annalene plasserer dem imidlertid som enten samtidige med eller senere enn Patrick. På begynnelsen av 1000-tallet, eller muligens så sent som på 1100-tallet, manifesterte det seg et ønske blant høvdingene i Munster om å ha sin egen erkebiskop, og for å underbygge kravet, lot man som om det hadde vært fire biskoper i det sørlige Irland før Patrick kom, og disse var Kieran, Ailbe, Declan og Ibar. Opplysninger om dette skal ha blitt satt inn i deres biografier, noe som naturligvis skapte anakronismer. Det er usannsynlig at noen av de fire var biskoper før Patrick, men både Kieran og de andre kan godt ha vært Patricks samtidige. Kieran kan også ha vært en av de tolv som Patrick viet til biskoper, eller han kan ha blitt bispeviet på kontinentet.

Kierans biografi er full av dunkelheter, men det sies vanligvis at han forlot Irland før Patricks ankomst. Han skal allerede ha vært kristen og ha dratt til kontinentet da han var rundt tretti år for å lære mer om sin religion. Han ble utdannet i Tours og i Roma, og der ble han døpt og presteviet. Men det meste som er kjent om Kieran, har ingen historisk verdi, uansett hvor underholdende eller oppbyggelige historiene om ham enn måtte være.

Kieran kom fra Ossory, et gammelt irsk kongerike, historisk kalt Osraige (Osraighe) og på moderne irsk Osraí. Osraige var en keltisk stammegruppe og navnet betyr «hjortefolket». Det var hovedsakelig en bufferstat mellom kongerikene (nå provinsene) Leinster i øst og Munster i sør, men det beholdt sin uavhengighet, i det minste nominelt, langt inn i historisk tid. Kong Óengus mac Nad Froích (Aengus) av Munster drev imidlertid ut den gamle kongefamilien fra Ossory, så Kieran ble født i eksil. Hans far Luaigne (Luaighne, Laighne, Lugna) var en adelsmann fra Ossory og skal ha vært sønn av Rumhann Duach av hovedlinjen i Osraige.

Hans mor var Liaden (Liadain, Liadán, Liadhain, Lidan), datter av Maine Cearr, skytshelgen for Killyon (Ceall Liadhaine) i sognet Drumcullen nær Saighir, og kanskje også av Killeane i sognet Kilmoe i det vestre Cork. Hun skal ha tilhørt Corca-laighde (Corca Laoighdhe, Corco Loígde) fra det området som i dag dekkes av bispedømmet Ross i det sørvestre Cork. Corca-laighde hevdet å være det første folket i Irland som mottok kristendommen. Til tross for sin avstamming på farssiden ble Kieran oppdratt blant Corca-laighde, et mulig tegn på hans opprinnelige avstamming. I tillegg finnes det sterke bevis på at Corca-laighde hadde overherredømme over Osraige i den tidlige historiske perioden. Faktisk bringer Kierans biografi ham og Conchraid mac Duach, en av Corca-laighde-kongene av Osraige, sammen som allierte. Kieran skal ha gitt sin mor det religiøse sløret og ga henne en celle eller et kloster nær sitt eget, og det ble kalt Ceall Lidain.

Cape Clear Island sørvest for grevskapet Cork i provinsen Munster regnes tradisjonelt som Kierans fødested. Det offisielle navnet på Cape Clear Island er Cléire, og noen ganger kalles den på irsk også for Oileán Chléire. På øya finnes det en kirke som angivelig skal være bygd av Kieran. I sitt eksil ble familien kjent med den lille stammen Cliu Cathraighe, som bodde i nordhellingen av Mount Leinster, men som ble drevet i eksil av den hedenske kongen i området etter at de ble konvertert rundt 430 av den hellige Iserninus. En ung jente fra denne klanen, den hellige Cocha (Cóch), ble barnepike eller fostermor for Kieran. Han må ha vært hos henne lenger enn den perioden i barndommen man ikke har noen minner fra, for han hadde alltid siden den dypeste og ømmeste hengivenhet for Cocha.

Den hellige Finnian gir sin velsignelse til Tolv apostler av Irland. Glassmaleri i kirken St. Finian i Clonard i Meath, laget av Hogan i 1957. Foto: Andreas F. BorchertKieran selv ble ikke døpt før han var tretti år gammel, men Cocha var i eksil for sin tros skyld, en av de første bekjennere for troen i Irland, og hun må ha innprentet ham hans religiøse karakter. Hennes og klanens tilbakekalling fra eksil kom i 458 eller kanskje litt senere, og Kieran skiltes fra sin barnepike. Han var da ikke mer enn tolv år gammel, og det skulle gå mange år før han så henne igjen. Han kan ikke ha vært født senere enn 446. Kieran regnes blant «De Tolv apostlene av Irland». Det er en liste over irske helgener som angivelig skal ha fått sin opplæring av den hellige Finnian av Clonard (d. ca 549), men Kieran levde nok egentlig tidligere.

Da Kieran kom tilbake til Irland fra kontinentet rundt 450, bygde han seg en liten celle i skogene i øvre del av det som en gang var grevskapet King’s County – nå Offaly. Der slo han seg ned som eneboer ved fjellene Slieve Bloom. Etter hvert som disipler snart samlet seg rundt ham, vokste det frem et stort kloster rundt hans celle, og Kieran ble klosterets abbed. Rundt dette klosteret vokste det opp en by som ble kalt Seir-Ciaran, senere Saighir (Saigir) eller Saighir Chiaráin, eller Serkeiran, nå Seir-Kieran, rundt seks kilometer sørøst for Birr. Hans mor Liaden skal ha dratt til Saighir sammen med en gruppe kvinner som viet sine liv til å tjene Gud og medlemmene av hennes sønns kommunitet, og Kieran skal ha grunnlagt et kvinnekloster for dem som han satte sin mor i spissen for.

Da Patrick kom til Irland, skal abbed Kieran med stor iver ha gitt ham sin assistanse, og som nevnt er det mulig at han var en av de tolv biskopene som Patrick ved sin ankomst konsekrerte til sine hjelpere. Han ble den første biskopen av Ossory, med fleksible grenser ettersom folkestammen Ossorys makt økte eller avtok. Ossory som stedsnavn er i dag bevart i det katolske bispedømmet Ossory. På synoden i Rathbreasail (1118) fikk bispedømmet sine nåværende grenser, og samtidig ble bispesetet flyttet fra Seir-Kieran til Aghaboe. På slutten av 1100-tallet ble setet flyttet til Kilkenny, hvor det fortsatt er. På 1100-tallet ble augustinerkanniker etablert i Saighir Kieran.

Under biskop Hugh De Rous (1202-15) ble katedralen St Canice’s bygd i Kilkenny. Den er Irlands nest største, men er overtatt av den anglikanske Church of Ireland som sete for bispedømmet Cashel and Ossory. I 1782 opprettet biskop Patrick Francis Moran av Ossory (senere kardinal – i Sydney) et katolsk seminar i Kilkenny og kalte det St Kieran’s College. Da den katolske katedralen ble påbegynt i 1843 (vigslet i 1899), fikk den navnet St Mary’s, men den har Kieran som sin andre navnepatron. Kieran er også skytshelgen for det katolske bispedømmet Ossory, som omfatter det meste av dagens grevskap Kilkenny og deler av grevskapene Laois og Offaly.

Bispedømmet Ossorys våpen viser St. Kieran mellom to søylerKierans kloster ble den foretrukne begravelsesplassen for kongene av Ossory, og klosteret blomstret i mange århundrer. Betydelige ruiner er bevart, og kirkeruinene inneholder fortsatt noen gamle gravsteiner og basisen for et høyt kors. Stedet kan ha vært førkristent; som i noen andre irske helligdommer sies evig ild å ha brent der. Hans andre helligdom på øya Cape Clear i Cork var trolig hans eneboerhytte på eller ved hans fødested. Der finnes en svært gammel kirkeruin og brønn.

Det finnes mange historier om mirakler som Gud utførte gjennom Kieran, inkludert å gjenoppvekke flere døde. Det finnes også sjarmerende legender om hans forbindelser med dyreriket, spesielt om hans innflytelse over ville dyr.

En ulv, en grevling og en rev arbeidet sammen for Kieran og hans munker og hjalp dem med å hogge ved og bygge hytter. Så stjal reven Kierans sko og rømte til sitt hi. Den hellige ga ulven og grevlingen i oppgave å bringe reven tilbake. Grevlingen bandt reven fra ører til hale og brakte den uvillig tilbake. Kieran refset reven, ba den faste og gjøre bot som en munk, og å fortsette arbeidet som før.

En annen legende forteller hvordan den salige biskopen som ung så en hauk som stupte ned og snappet en fugleunge fra et reir. Kieran ble grepet av medfølelse med det lille kreket, og han ba om fugleungen måtte bli reddet. Da fløy hauken ned og la den for hans føtter, opprevet og blødende, men straks ble den på underfullt vis restaurert til helse og styrke.

Da kong Óengus mac Nad Froích (Aengus) av Munster tillot Kieran å etablere et kloster i Saighir ved Ossorys grenser og å utøve den kirkelige jurisdiksjonen over Ossory, må han ha gjort dette nølende og under betingelser, for Kieran tilhørte den utviste kongefamilien fra Ossory. Selv om det ikke er uttalt, kan vi mistenke at en av betingelsene som ble pålagt Kieran, var at han skulle ta imot kong Óengus’ sønn, eller mest trolig sønnesønn, den hellige Carthagus den eldre (Carthach, Carthage; Carthach mac Fianáin) som sin elev og gjøre ham til sin etterfølger som abbed, slik at både det kirkelige og det verdslige herredømmet over Ossory med tiden skulle være i inntrengernes hender.

Kieran fant at Carthagus var en brysom elev, og han hadde en kjærlighetshistorie med en jente i det religiøse etablissementet til Liadhain, Kierans mor. Den ble avbrutt av et lyn som slo ned på stedet for stevnemøtet, noe som skremte jenta slik at hun sprang tilbake til Liadhain og bekjente sin synd. Da involverte Carthagus seg med en annen jente i klosteret til Cocha, Kierans barnepike, og da jenta fikk et barn med ham, provoserte skandalen Kieran til å insistere på at Carthagus forlot Saighir for en stund og så sitt ugress utenlands.

Da Carthagus ble sendt bort fra Saighir på grunn av sin løse moral, dro han til Gallia. Vi vet ikke i hvilken del av landet, men han ble værende der i noen år. Deretter vendte han tilbake til Irland. Kieran badet en dag sammen med en munk ved navn Germanus, da sistnevnte fikk en fisk. Kieran sa: «Den vil klare seg middag i morgen, når jeg venter at min gamle elev vender tilbake til meg». Neste dag kom Carthagus og ble mottatt med stor glede. Ettersom Carthagus var ferdig med sin fortjente kanoniske bot, ble han gjenopptatt som medlem av det religiøse brorskapet.

Man antar at Kieran viet Carthagus til prest og muligens til biskop. I Martyrologiet i Donegal sies det at Kieran på sitt dødsleie «viet sin menighet til Gud og til Carthagus». Trolig kunne han ikke gjøre noe annet i henhold til avtalen med kong Óengus mac Nad Froích, som kunne tvinges gjennom av Eochaidh, hans sønn og etterfølger som konge av Munster.

Kieran døde rundt 530 og hans død beskrives i gamle irske dokumenter. Da den hellige Finnian av Clonard visste at tiden var kommet for Kierans død, skyndte han seg for å være sammen med ham i hans siste øyeblikk, for selv om Kieran på sine gamle dager hadde innrullert seg blant Finnians disipler, var det likevel fra ham at Finnian hadde lært de første leksjonene om himmelsk visdom. Tretti biskoper kom også til Saigher, alle opplært i fromhet av Kieran og blitt presteviet av ham. Da disse hadde samlet seg rundt ham, sa han til dem: «Mine brødre, be med meg til Gud om at jeg ikke må stå alene for hans dommersete, men at Hans hellige helgener og engler må være med meg. Be også om at min vei opp til Kongen ikke må være gjennom mørke, og at Hans smil må ønske meg velkommen».

Deretter vendte han seg mot sine munker, velsignet dem og overlot dem til Gud og til Mochuda. Han formante dem til å fortsette deres fromhet, å elske deres kloster og vokte seg mot ondskapens sønn, slik at deres velsignede dager ikke måtte forkortes. Deretter løftet han sine øyne mot himmelen og la profetisk til: «For det vil komme en tid da ondskapen vil seire og kirkene skal bli revet og klostrene bli redusert til en ødemark, og den hellige sannhet skal bli korrumpert til falskhet, og den hellige vil få et skjær av fordervelse, og alle og enhver vil ikke søke det som er hans eget, men det som ikke tilhører ham».

Deretter gikk han i spissen for de andre inn i klosterkirken hvor han pleide å feire messen, og der ved alteret he feiret han det hellige messeoffer, og etter å ha mottatt Kristi legeme og Blod og mottatt den siste olje (sykesalvingens sakrament), ba han brødrene om å gravlegge hans legeme på et hemmelig sted som ingen måtte få vite om bortsett fra dem selv, nær det stedet som var helliget av den hellige Martins relikvier, og hvor levningene av de hellige menn som hadde gått foran ham var blitt lagt. Og nå, etter at han hadde fullendt sin seier av abstinens og bot, og oppnådd sin triumf over demonene og verden, kom englenes hærskare for å møte Kierans sjel, gi ham himmelens hilsninger og lede ham til Gud. Ved midnatt trakk han sitt siste åndedrag, men det var så mange lys som brant rundt ham at natten syntes å ha forvandlet seg til dag. Hans legeme ble svøpt i kostbar lin, og i syv dager ble det sunget hymner og lovsanger for å takke Gud for den nåde han hadde vist Kieran, og jorden syntes å puste den himmelske vellukt, men hans sjel var i himmelen sammen med de hellige Patrick og Martin og alle de andre Guds helgener.

Hagiografen Sabine Baring-Gould har forsøkt å rekonstruere en kronologi for Kieran:

ca 438: Utvisning av klanen Cliu av Enna Cinnselach

445: Utvisning fra Ossory av Óengus mac Nad Froích

ca 446: Kieran født i eksil på Inis Cliar

ca 458: Retur av klanen Cliu, Kieran mister sin barnepike

ca 476: Kieran forlater Irland og blir døpt

ca 479: Kieran returnerer til Irland

ca 480: Kieran møter St Patrick ved Oengus’ hoff i Cashel, grunnlegger Saighir

ca 483: Kieran møter Lughaidh, konge av Irland, i Saighir

ca 484: Carthagus tvunget til å dra fra klosteret for sin umoralske oppførsel

489: Óengus mac Nad Froích blir drept

ca 491: Carthagus vender tilbake, og Kieran trekker seg tilbake og drar til Cornwall

ca 530: Kieran dør

nullDet har blitt hevdet at det ikke var noen blant de irske bispedømmenes skytshelgener som kunne dateres med mindre sikkerhet enn Kieran. Men dette ser ikke ut til å ha avskrekket hans biograf, som utstyrte ham syv latinske og irske versjoner av hans biografi, og den siste av dem var en irsk biografi som trolig ble samlet på 1600-tallet, er bevart i utallige moderne manuskripter. Den mest fullstendige latinske teksten finnes i Codex Kilkenniensis, og i forhold til denne er biografien i Salamanca-samlingen forkortet. Man mener at den opprinnelige biografien ble skrevet enten før vikingenes ødeleggelse av Saighir i 842, eller før ødeleggelsen som ble utført av menn fra Munster i 952. Etter sistnevnte ødeleggelse lå stedet avfolket i tyve år. I en av disse plyndringene av Saighir fikk Kierans klokke, kalt Barcon Ciaran, en sprekk og ble fra da av kalt Bearnan Ciaran. I de irske biografiene har klokken det første navnet, og det nevnes heller ikke noe om ødeleggelsene av klosteret, verken av nordmennene eller mennene fra Munster. I 846 ble Cormac skriveren abbed av Saighir, og det har blitt antatt at han hadde skrevet biografien før nordmennene angrep og plyndret klosteret. Den opprinnelige basis for alle disse biografiene var trolig «Kierans vandringer», som tilskrives hans skriver, Cairnech den skallete. Denne boken ble lenge oppbevart i Saighir.

Men til tross for et nylig forsøk på datere den originale biografien til så tidlig som på midten av 700-tallet, kan den ikke ha vært skrevet tidligere enn på 1200-tallet, mot bakgrunn av en kirke som fordi den var skilt fra sitt bispedømme (Ossory), hadde blitt et tvistepunkt. Man kan hevde at det fantes to versjoner av biografien, en skrevet i bispedømmet Ossorys interesse, mens den andre reflekterte av et tilsynelatende forsøk fra Kildare på å få kontroll over helgenens kirke.

Av de irske biografiene er den ene en oversettelse av den lengste latinske teksten, mens den andre slik den nå står, er et etter-reformatorisk produkt. Likevel er det den sistnevnte som inneholder det eldste materialet, spesielt i sin pro-Munster behandling av Osraiges politikk. I disse biografiene portretteres Kieran som en vill mann, kledd i skinn, og hans første munker er skogens dyr. Bortsett fra det følger hans karriere før Patrick samme spor som Ailbes. Men ulik denne er Kieran alltid underordnet Patrick, som han første gang møter i Italia. Hans biografier nevner knapt Ailbe, Declan og Ibar, for de er mer interessert i å utvide rettighetene til Saighir.

En annen gammel tradisjon, som finnes i et litani av pilegrimshelgener fra sent 700-tall, forteller at Kieran dro på en reise til den andre verdenen. Uansett helgenens forkledning skjuler hans hagiografer aldri Saighirs velstand og betydning som gravsted for kongene av Ossory,

Kieran ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 5. mars, blant annet i det første irske martyrologiet, den hellige Oengus Culdeus’ martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso), og den feires over hele Irland. Hans navn står også den 5. mars i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

Sagíriæ in Ossória Hibérniæ regióne, sancti Kieráni, epíscopi et abbátis.

I Saighir i regionen Ossory i Irland, den hellige Kieran, biskop og abbed.

nullKieran er skytshelgen for Munster og for bispedømmet Ossory. Han er muligens også skytshelgen for Clonsast i sognet Kilcock i grevskapet Kildare, hvor han ble minnet den 30. april. Men det kan også være snakk om en annen helgen, den hellige Kieran av Clonsast. Sognekirken i Kilcock har sitt navn etter Coga, en hypokoristisk form (gr. ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn) av Cóch, navnet på Kieran av Saighirs fostermor.

I slaget ved Dún Bolg i 870 skal Osraighe ha påkalt Kieran i håp om seier over Laighin (mennene fra Leinster) som satte sin lit til den hellige Brigida av Irland (ca 452-525).

Fra middelalderen har denne Kieran feilaktig vært identifisert som den hellige Piran fra Cornwall, men dette avvises nå av vitenskapsmenn. Det var 25 helgener ved navn Kieran i Irland, og for ikke å bli forvekslet med sin yngre navnebror, den hellige Kieran av Clonmacnoise, som også er en av de Tolv apostlene av Irland, kalles Kieran av Saighir ofte Kieran den eldre. Han kalles også Kieran av Ossory.

Kieran er et irsk navn som kommer fra det irske ordet Ciar som betyr mørk eller svart. Navnet betyr «den lille mørke», «mørk prins» eller «den mørkhårete». Ciar kan knyttes tilbake til Ciar, sønn av Fergus, konge av Ulster. Ordet kan også knyttes til andre navn, som Kerry, som betyr «Ciars folk». Listen over homonyme helgener regner opp tyve (angivelig forskjellige) helgener ved navn Kieran, og tretten av dem opptrer også i martyrologiene. De fremste helgenene av dette navn er de hellige Kieran av Saighir (d. ca 530) (Kieran den eldre) og Kieran av Clonmacnoise (ca 515-ca 549) (Kieran den yngre).

En rekke andre ved navn Kieran nevnes i martyrologiene, men bortsett fra navn og festdag gis det få supplerende opplysninger. En Kieranus står under 5. januar i martyrologiet fra Tamlacht som Ciaran Mac Aedha ocus Colman Mac Eachtach uten nærmere angivelse. En annen Kieranus står under 9. januar i martyrologiet fra Tamlacht som Ciaran Ruis-Cumnica. En tredje Kieranus nevnes den 24. februar med de to ordene «Kieranus Vamen» i det irske martyrologiet til Marianus Gorman. I martyrologiet fra Tamlacht heter det Kieranus Vamessae Ardforii.

En annen Kieranus står den 25. februar i martyrologiet fra Tamlacht to ganger, som Ciaran Abb. og som Ciaran Si, men uten noen nærmere angivelser. Kieranus med tilnavnet Foighde står i irske helgenfortegnelser, men ingenting er kjent om ham. I Kellys utgave av martyrologiet fra Tamlacht står det den 8. mars bare navnet Ciaran. En Kieranus som også kalles Mochuomocus, forekommer i et manuskript av martyrologiet fra Tamlacht, og ikke engang bollandistene vet mer om ham. I kalenderen hos Kelly står den 7. mai: Breccan Echdroma ocus Ciaran, idem et Mociarocc, og i den alfabetiske katalogen Ciarani, Mociarocc, men noe nærmere angis ikke.

En Kieranus står den 19. juli i martyrologiet fra Tamlacht som Ciaran Tigh na Gortigh, men uten noen nærmere forklaring. En Kieranus står den 9. august i martyrologiet fra Tamlacht ganske enkelt som Ciarani, uten videre bemerkninger. En Kieranus står den 23. september og 8. oktober i martyrologiet fra Tamlacht, også ganske enkelt som Ciaran.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (III), Benedictines, Bunson, Index99, Baring-Gould (3), Ó Riain, MR2004, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, celt-saints, ODNB, Butler 1866, zeno.org, heiligen-3s.nl, catholicireland.net, omniumsanctorumhiberniae.blogspot.com, pgil-eirdata.org, maryjones.us - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. mai 2000

av Webmaster publisert 26.12.2008, sist endret 28.12.2015 - 12:05