Den hellige Kleofas (1. årh)

Den hellige Kleofas nevnes to ganger i Bibelen – men det kan være snakk om to forskjellige personer, som på gresk kalles henholdsvis Kleopas og Klopas.

«Han sa da til dem: 'Hva er det dere går og snakker så ivrig om?' De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, som hette Kleopas, svarte: 'Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.' (Luk 24,17-18). «Ved Jesu kors stod hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena» (Joh 19,25).

I følge den hellige Hieronymus og den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) var Kleopas født i Emmaus. Han var altså en av de disiplene som den oppstandne Kristus åpenbarte seg for på veien til Emmaus (Luk 24,13-35). De var så nedbrutte etter Jesu død på korset at de ikke kjente igjen ham. Men da han brøt brødet for dem, ble deres øyne endelig åpnet. Etter denne opplevelsen skal Kleofas ha begynt å overbevise alle i byen om at Jesus var Messias. Dette skal ha provosert noen jødiske fanatikere så sterkt at de slo ham i hjel i det samme hus der han hadde kjent igjen den oppstandne. Hieronymus bevitner at Kleopas' hus i Emmaus allerede på 300-tallet ble forvandlet til en kirke.

Kleofas har fra tidligste tider vært regnet som en av Jesu 72 disipler, og han står som nr. 4 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon.

Bernhard Strigel: Maria Kleofas og hennes familie, ca 1520/1528, National Gallery of Art, Washington D.C.

Den andre navnevarianten Klopas nevnes i Johannesevangeliet (Joh 19,25), hvor en Maria kalles Maria he tou Klopa, som vanligvis oversettes med «Maria, Klopas' hustru», «Maria av Kleofas» eller «Maria Kleope». Mange mener at Kleopas/Klopas er en gresk oversettelse av det arameiske navnet Alfeus – begge navnene er ulike måter å skrive det hebraiske navnet Halphai – men de fleste lingvister mener dette er svært tvilsomt. Denne teorien baserer seg på identifikasjonen av Maria, mor til Jakob og Josef, med Maria, Klopas' hustru og den derav følgende identifiseringen av Alfeus, Jakobs far (Mark 3,18), som Klopas.

Kleofas var i tilfelle en av Jesu nærmeste slektninger. For i følge den palestinske kirkehistorikeren Hegesippos var han bror av Jesu fosterfar, den hellige Josef. Dessuten går det frem av evangeliene at han var gift med Maria («Jakobs Maria», «Maria Jakobea» eller «Maria, Jakobs og Josefs mor»), som også altså er Maria, Klopas' hustru. I Johannesevangeliet heter det at hun var Maria, Jesu mors «søster». Det hebraiske språket betegner med «bror» eller «søster» det som vi kaller slektning, her altså svigerinne. Maria var en av dem som sto under Kristi kors. Det spekuleres også i om Jomfru Maria etter Josefs tidlige død flyttet inn i huset til sine slektninger Kleofas og Maria, men det finnes ingen bibelske bevis for det.

Kleofas og Maria hadde fire sønner, som omtales i evangeliene som «Jesu brødre»: Jakob, Simeon, Josef og Judas. «Er han ikke tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?» (Matt 13, 55) Men som vi så over, betyr bror slektning, i dette tilfelle fetter (egentlig på «adoptivfarsiden»). Den hellige Jakob den rettferdige, «Herrens bror» (som muligens er identisk med apostelen Jakob den Yngre) ble en av Jesu nærmeste medarbeidere og den første biskop av Jerusalem. Den hellige Simon av Jerusalem (som muligens er identisk med apostelen Simon Seloten, som minnes sammen med den hellige apostelen Judas Thaddeus den 28. oktober) ble byens biskop etter henrettelsen av Jakob den Rettferdige. De to andre sønnene var Josef og Judas, sistnevnte muligens identisk med Judas Thaddeus.

Kleofas var altså far til en, to eller tre av Jesu disipler, i tillegg var han forent med ham med doble slektsbånd; han med Josef og hustruen med Maria. Men det er imidlertid altså slett ikke sikkert at den Kleopas som gikk til Emmaus er identisk med Jesu slektning Klopas. Og Alfeus kan være en helt annen enn begge de to.

Kleofas' minnedag er 25. september.