Den hellige Luchtighern av Tomfinlough (500-t)

Den hellige Luchtighern (Luichtighern, Luchtighearn, Luchtigernus, Luchugernus, Luctigernus, Luctichernus, Luchernus; fr: Louthiers) levde på 500-tallet i Irland. Han var sønn av Lughaidh og skal ha tilhørt Tradraighe, hvis landområde var nesten sammenfallende med baroniet Bunratty i grevskapet Clare i den sørlige provinsen Munster. Hans mor Brigh ble assosiert på farssiden med Aodh Damháin (d. 633), konge av det vestlige Munster, eller ifølge O’Clerys var hun datter av Forannan, sønn av Tochtan, sønn av Amhalgaidh, søster av Maelaithghin, av en gren av Oirghialla, hvis territorium senere noenlunde korresponderte med bispedømmet Clogher.

Lite er kjent om Luchtighern, ettersom det ikke er bevart noen biografi om ham, men vi finner ham omtalt i hagiografiske tekster om andre helgener, inkludert den hellige Ita av Killeedy (d. ca 570). I hennes biografi kommer det frem at han var en hyppig gjest i hennes kirke, en gang kom han der i selskap med Laiseran (Laisréan) av Ardmacnasca eller Holywood.

I biografien om Mac Reithe (Creiche) av Kilmacrehy beskrives hvordan Mac Reithe, fulgt av Mainchin (Mainchín), skytshelgen for Kilmanaheen (sognet som grenset til Kilmacrehy), besøkte Luchtighern i Tomfinlough (Tuaim Fionnlocha, Tomfinloe) i baroniet Bunratty Lower på vei hjem fra Emly, Munsters primaskirke, for å be om at han ville hjelpe til med å søke om en utsettelse i betalingen av en kvegskatt fra folket i Thomond til en konge i Connacht.

På lignende vis ble Luchtighern sammen med en rekke andre helgener i et dikt på klassisk irsk bedt om å frigi Irlands sørlige halvdel (Leath Mogha) fra en trelldom pålagt dem av den nordlige halvdelen (Leath Chuinn), representert av den hellige Finnian av Clonard (ca 470-ca 549). Biografien om Mochoemoc av Leigh (ca 554-ca 656) (Mochaomhóg) av Leigh (nå Leamakevoge) plasserer Luchtighern blant en gruppe helgener, inkludert de hellige Molua av Killaloe (554-608), Finbarr av Cork (Fionnbharr) (ca 560-ca 610) og Lactan av Freshford (Lactain, Laichtín) (d. 672), sendt av deres mester, den hellige Comgall av Bangor (Comhghall) (ca 516-ca 602), for å grunnlegge kirker over hele Irland. Han inkluderes, sammen med Sceanbhán og Blathmhac, blant dem som den hellige Senan av Scattery (ca 488-ca 544) kunne stole på, og han opptrer også sammen med de samme helgenene blant de utallige barna av Inghean Bhaoith av Killinaboy i Clare.

På grunn av en moderne misforståelse av en note hos hagiografen John Colgan OFM (1592-1657) som refererer til Tomfinlough som Inis Tomensis, har Luchtighern også kommet til å bli betraktet som skytshelgen for Ennistimon (Ennistymon, Inistymon) i grevskapet Clare. Som skytshelgen for Kilkeasy i baroniet Knocktopher i grevskapet Kilkenny, hvor hans mølle sies å ha malt verken på en søndag eller å ha arbeidet med noe som var stjålet, huskes han som Luthernus eller Lucherinus.

Ettersom Luchtighern levde samtidig med Ita, som døde i 570, kan vi kanskje anta at han døde før århundret var omme. Han nevnes i martyrologiene den 28. april, som trolig er hans dødsdag. I martyrologiet fra Donegal fortelles det at den dagen æret man «Luightighern mac Ua Trato. Det er han som er i Tuaim-fionn-locha i Tratraighe». Det betyr at han enten var gravlagt der eller ble æret der.

Hans minnedag ble feilaktig plassert på 28. mai av biskop Phelan av Ossory. I Cullen i baroniet Duhallow i grevskapet Cork, hvor Luchtighern ble forvandlet til en kvinne ved navn Latiaran, var hovedfesten 25. juli. I martyrologiet fra Tallaght under 28. april kalles Luchtighern sønn av Cutrita. Han kalles imidlertid St. Luchtigernus filius Huatriti (sønn av Huatratus) av bollandistene på samme dato, og de legger til at han kalles det samme av den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire, og av Marianus O’Gorman.

Da Eugene O’Curry i 1839 besøkte sognet Tomfinlough, var det ingen skytshelgen som ble husket der, til tross for tilstedeværelsen av en hellig kilde nær kirken, men et besøk i kirken i dag vil vise at minnet om den lokale helgenen er gjenopplivet.

Kilder: Ó Riain, zeno.org, brigid-undertheoak.blogspot.com, clarelibrary.ie - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. juni 2013