Apostelen Mattias ( -63)

Skytshelgen for bakere, slaktere, smeder, tømmermenn, snekkere og skreddere, for Trier, Goslar, Hildesheim og Hannover, mot kikhoste, kopper, mot ekteskapelig ufruktbarhet, for barnas skolestart

Den hellige Mattias ble født i Betlehem i Judea og ble oppdratt som from jøde. Han var blant Jesu tilhørere helt fra begynnelsen, og tilhørte kanskje gruppen på 72 disipler. Med sikkerhet var han også med på Oljeberget og opplevde Kristi himmelfart.

Deretter bestemte apostlene seg under Peters ledelse for å fylle den plass blant de tolv som var blitt ledig etter forræderen Judas Iskariot, for Kristus hadde fastsatt antallet til tolv. Kriteriet for å bli valgt var at den nye apostelen måtte ha fulgt Jesus fra dåpen til himmelfarten og vært vitne til oppstandelsen. Mattias (navnet betyr «Guds gave») ble valgt ved loddtrekning mellom ham og den fromme og rettferdige Josef Bar-Sabbas med tilnavnet Justus (Apgj 1,15-26). Dette var Peters første handling som apostlenes leder, eller, om man vil, som den første pave. Mattias mottok Den hellige Ånd sammen med de andre apostlene på pinsedag, men de senere fortellingene om hans virksomhet og martyrdød ved korsfestelse kan man ikke stole på, og det synes å ha vært en sammenblanding mellom ham og Matteus i noen av disse skrifter. Et apokryft evangelium ble utgitt under hans navn, men det er nå gått tapt, bortsett fra noen få setninger som er sitert av andre.

Det er flere overleveringer om hans liv. De fleste i den vestlige tradisjonen går ut på at han først gjorde underverk i Judea, en sier at han led martyrdøden der. Etter å ha prekt evangeliet i hjemlandet i 33 år, hadde han omvendt flere tusen jøder til troen på Jesus. Da ble han innkalt til ypperstepresten Ananias, som forbød ham å preke. Men Mattias begynte å bevise for Det høye Råd at alle profetier var oppfylt i Jesus. Da de ikke kunne svare ham, ble de så rasende at de lot ham steine. En romersk soldat ga ham nådestøtet og hogde av hans hode med en øks. Året var 63.

Men en gresk beretning forteller at han etter å ha virket i Judea, misjonerte i Kappadokia og ved Det kaspiske Hav. En annen forteller at han var misjonær i Etiopia, og en siste at han i Makedonia helbredet 100 mennesker som var blitt blinde etter å ha drukket gift. Det fortelles at han gjorde seg usynlig for sine hedenske motstandere til han fant det riktig å lide martyrdøden, i en versjon ved å bli korsfestet, og som Kristus stukket med lanse; i en annen ble han steinet og deretter halshogd.

St. Helena skal ha brakt hans relikvier fra Jerusalem til Roma og skjenket de fleste til sin yndlingsby Trier i Tyskland. Dit ble de brakt av biskop Agritius og oppbevares i benediktinerkirken St. Mattias (tidligere Ekuaristikirken). Hans hode skal finnes enten her eller i Santa Maria Maggiore i Roma. I kirken S. Giustina i Padova oppbevares også Mattiasrelikvier.

Mattias fremstilles som apostel med bok eller skriftrull (apostelsymbol), men også med øks, sverd eller steiner som tegn på sitt martyrium.

Mattias ble minnet i den gamle kalenderen 24. februar (Mattismesse), den dagen er også avmerket på den norske primstaven. Fra 1969 er dagen lagt til 14. mai (unntatt i Tyskland, hvor det knytter seg så mange levende tradisjoner til 24. februar). Minnedagen ble lagt til perioden mellom Kristi himmelfartsdag og pinse, for det var i denne perioden han ble utvalgt til apostel. Hans fest feires 9. august i øst.