De hellige Mel og Melchu av Ardagh (d. ~488)

De hellige Mel (Mael, Moel) og Melchu (Maelchu) ble født på begynnelsen av 400-tallet og skal ha vært to av de fire sønnene av den hellige Patrick av Irlands (385-461) (Pádraig) hellige søster Darerca og hennes andre mann, Chonas Bretoneren (Conis, Chonis) (de andre to brødrene var de hellige Muinis og Rioch). Darerca skal i alt ha hatt sytten sønner og to døtre. Ifølge den irske hagiografen og historikeren John Colgan (d. 1657), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae, ble alle sønnene biskoper over hele Irland, og noen av dem regnes som hellige. Det må bemerkes at en biskop i Irland på den tiden var mer som dagens monsignori – det ble utnevnt store mengder av dem og de hadde lite makt bortsett fra myndigheten til å ordinere, mens det var abbedene som utgjorde det egentlige kirkelige hierarkiet.

I den biografien om Patrick som kalles Vita Tripartita eller Tripartite Life of St. Patrick, «Den tredelte livshistorie om den hellige Patrick», skrevet av den hellige Eimhin av Rosglas, heter det at de fire brødrene fulgte onkelen Patrick til Irland og hjalp ham med å evangelisere landet. Ifølge John Colgan dro Patrick til Longford i provinsen Leinster i det østlige Irland, hvor han døpte Maine, Lord av South Teffia. Han bygde en kirke på et sted som ble kalt Ardachadh i det nåværende grevskapet Longford, og dette ble bispesetet for bispedømmet Ardagh i kirkeprovinsen Armagh.

Ifølge Colgan konsekrerte Patrick sin søstersønn Mel til dette setets første biskop, mens han konsekrerte Mels bror Melchu til hans medbiskop. Dette aksepteres av historikeren og forfatteren John Healy (1841-1918), erkebiskop av Tuam (1903-18), i hans The Life and Writings of St Patrick (1905), selv om den irske kirkehistorikeren dr. John Lanigan (1758-1825) og den irske hagiografen John O'Hanlon (1821-1905) i Lives of the Irish Saints (1875-1903) avviser brødrenes med-episkopat. Kirken i Ardagh ble grunnlagt i 454 og regnes med rette som en av de eldste i Irland. Mel var ikke bare biskop i denne kirken, men også abbed i det tilknyttede klosteret. Han er fortsatt bispedømmets skytshelgen (nå bispedømmet Ardagh and Clonmacnoise).

I følge biografien om den hellige Brigida av Kildare (ca 452-525) skal Mel ha vært biskop uten noe fast sete, noe som kan passe med at han var misjonær. Andre kilder sier at det var Melchu som var biskop uten noe fast sete, og at han etterfulgte sin bror som biskop av Ardagh. Andre igjen sier at Patrick utnevnte Mel til biskop av Ardagh og Melchu til biskop av Armagh (eller vice versa), men ingen av dem står på listen over de tidligste biskopene av Armagh. Kildene er da også motstridende og hovedsaklig legendariske. Andre navneformer er Melchno, Melnoch, og Maelnoch ap Cynán, og det har også vært forslått at det er snakk om tre ulike personer: Mel (Melchno), Melchu og Melnoch. Det mest trolige er likevel at Mel og Melchu er en og samme person.

Ifølge en gammel tradisjon var det Mel som mottok ordensløftene fra Brigida, som fulgte den utbredte skikken med å vie seg til Gud som jomfru i tidlig alder – trolig avla hun sine løfter som fjortenåring. Under ritualet var Mel uoppmerksom og leste formularet for bispekonsekrasjon over henne, og dette skal den hellige biskop Macaille av Croghan i grevskapet Offaly i provinsen Leinster, som assisterte ved konsekrasjonen, ha protestert på. Men den alltid uforstyrrelige Mel var imidlertid overbevist om at det skjedde i henhold til Guds vilje og insisterte på at konsekrasjonen skulle bli stående. Mel erklærte at blant abbedissene av Kildare var det utelukkende Brigida som skulle være biskop, men hennes etterfølgere, selv om de ikke var biskoper, skulle fortsette å ha en biskops jurisdiksjonære autoritet. Denne autoriteten ble respektert i mange århundrer, og de andre irske biskopene satt tradisjonelt ved Brigidas etterfølgeres føtter helt til synoden i Kells avskaffet skikken i 1152.

Selv om både påstanden om at Brigida ble konsekrert til biskop og at hun også skal ha mottatt palliet, er like urimelige og umulige, var historien om Mels konsekrasjon bakgrunnen for kravet om at biskoper og abbedisser av Kildare sto over alle andre i hele Irland. Da Brigida var omkring atten år gammel, slo hun seg ned sammen med syv likesinnede jenter nær Croghan Hill for å vie seg helt til å tjene Gud. Rundt 468 fulgte hun Mel til Meath. Rundt år 470 grunnla hun det første kvinneklosteret i Irlands historie på et sted som var kjent som Cill-Dara («kirken ved eika»), nå Kildare, rundt seks mil sørvest for Dublin. Senere grunnla hun et mannskloster, og den fromme Brigida presiderte som abbedisse over begge, noe som ikke var helt uvanlig på den tiden.

Det heter at biskop Mel fulgte den apostoliske rettesnor og livnærte seg ved sine egne henders arbeid, og det han tjente ut over det nødvendigste, ga han til de fattige. En tid bodde han sammen med sin hellige tante Lupait (Lupita, Lupida), morens og Patricks søster, men sladderaktige tunger spredte alvorlige anklager mot dem, og Patrick selv kom for å undersøke deres oppførsel. Mel drev og pløyde da onkelen kom, men han renvasket seg for anklagen ved på mirakuløst vis å plukke en fisk opp av åkeren like lett som om han hadde senket et garn i vannet. Lupait beviste sin uskyld ved å bære glødende kull uten å brenne seg selv eller klærne. Patrick var tilfreds, men han sa til nevøen at i fremtiden fikk han fiske i vannet og pløye i jorden, og dessuten påla han dem å unngå skandale ved å flytte fra hverandre og å leve og be langt fra hverandre.

Mel døde i 488 og hans minnedag er 6. februar. Noen kilder sier at han ikke var Patricks nevø, men hans disippel, og at han opprinnelig kom fra Bretagne.

Mel har en sterk kult i grevskapet Longford, hvor han var den første abbed-biskopen i et rikt utstyrt kloster som blomstret i århundrer. Katedralen i Longford, som i dag er bispesete for bispedømmet Ardagh and Clonmacnoise, er viet til Mel, og det samme er et college. Bispestaven som man mener tilhørte Mel, oppbevares i dag i Saint Mel's College i et mørknet bronserelikvar som en gang var forgylt og dekorert med edelsteiner. Det ble funnet på 1800-tallet i Ardagh nær den gamle katedralen Saint Mel.

Skuespilleren og regissøren Mel Gibsons mor kom fra grevskapet Longford, og sønnen er oppkalt etter helgenen.