Den hellige Modoald av Trier ( -640)

Den hellige Modoald (Modoaldus, Modwald, Modowald, Modowandus, Romoald) ble født en gang på 500-tallet i en adelsfamilie i Aquitania i Frankrike. Hans var bror (eller fetter?) av den salige Itta av Nivelles, og han var dermed onkel til de hellige Gjertrud av Nivelles og Begga av Andenne. Det meste av hans liv ble tilbrakt i nær tilknytning til de merovingiske frankerkongene, og deres ufullkommenheter, slik som beskrevet av den hellige Gregor av Tours, både hindret og hjalp Modoalds karriere.

Han tjente ved hoffet til kong Dagobert I (628-39) av Austrasia, den østlige delen av franker-riket, som på et tidlig tidspunkt, trolig 622, utnevnte ham til biskop av Trier i Tyskland – kildene er uenige, og noen skriver at det skjedde i 628 eller 614. Kongen kalte ham hyppig som rådgiver til sitt hoff i Metz i Lorraine, hovedstaden i Austrasia. Men det forhindret ikke Modoald fra å refse kongen. Han deltok på konsilet i Reims i 631 (625?) og var der høylytt i sine klager over den umoralen som hersket ved kongehoffet, også hos kongen selv.

Det førte ikke til noen øyeblikkelig omvendelse hos kong Dagobert, men med tiden angret han og prøvde å endre sin livsførsel. Han gjorde Modoald til sin åndelige rådgiver og ga ham sjenerøst med land og penger for å grunnlegge klostre. Han grunnla tallrike klostre, blant dem benediktinerinneklosteret Öhren (Ören) og kvinneklostrene St. Symphorian i Trier, St. Martin i Münstermaifeld (Eifel) og St. Marien i Andernach am Rhein. Han grunnla også et prestefellesskap.

Få andre detaljer er bevart om Modoalds virke, men hans spesielle sosiale engasjement ga ham snart navnet «far og beskytter av de elendige». Modoald hadde ansvaret for oppdragelsen av den senere hellige martyren Germanus av Granvald (Granfelden) (av Münster), som han presteviet. Han knyttet også vennskap til den hellige Desiderius av Cahors.

Modoald døde rundt 648 i Trier etter et episkopat som trolig hadde vart rundt tyve år, og han ble gravlagt i kirken St. Symphorian. Hans relikvier kom i 1107 til klosteret Helmarshausen ved Paderborn. Hans minnedag er 12. mai. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han fremstilles i biskoppelige gevanter, ofte i bønn.