Den hellige Serenus av Alexandria og førti ledsagere (d. ~203)

Den hellige Serenus led martyrdøden i Alexandria i Egypt rundt år 203 under keiser Septimus Severus (193-211). Sammen med ham ble også førti andre drept, nemlig de hellige:

Theodorus, Pastafius, Tytirus, Dionysia, Passimus, Fesicus, Difta, Ambenius, Ariusus, Dioscorus, Orion, Turbanus, Capitulinus, en annen Orion, Simerus, Plutark, Hireneus, Heraclides, Heron, Potaminus, Marcellus, Basilides (den edle og heltemodige beskytter av Potamiaena), Leonides, Panosus, Pece, Sidistus, Pambanus, Oriosus, Panuberus, Tilinus, Nonnica, Sinidus, Menomius, Julius, en annen Leonides, en annen Plutark, en annen Serenus, Potamiaena (en jomfru), Marcella (hennes mor) og Rhais (Herais).

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) behandler ni av dem nærmere. Han forteller at under keiser Septimus Severus (193-211) mottok de hellige brødrene Plutark og Heraklas (Heraclas, Heraklides) og 72 andre undervisning i den kristne tro av Origenes (ca 185-ca 254) på den kateketiske skolen i Alexandria, som var berømt på begynnelsen av 200-tallet. Selv om læren til noen av dens lærere, spesielt Origenes, senere ble funnet noe uortodoks, sørget den for en undervisning basert på kristen perfeksjon. Origenes ble kateket i Alexandria i 203. Heraklas gjorde slike fremskritt i de åndelige vitenskaper at han senere ble biskop av Alexandria (232-47).

Da keiseren i det tiende året av sin regjeringstid begynte å forfølge de kristne på grusomste vis, mante Heraklas de troende til en standhaftig bekjennelse av troen. Forfølgelsene under keiser Septimus Severus raste fra 202 til hans død i 211. Mange av de troende som var knyttet til skolen, ble tatt og led martyrdøden for sin tros skyld.

Den første av dem var Plutark, som fortsatt oppholdt seg hos Origenes. Han og hans bror Heraklas hadde blitt omvendt sammen ved å lytte til Origenes’ forlesninger. Etter Plutarks arrest besøkte Origenes ham i fengselet, og han fulgte ham til henrettelsen. Origenes selv ble nesten lynsjet, fordi mengden var sympatisk innstilt til martyrene og man mente at han var ansvarlig for Plutarks død.

Den andre som ble drept, var Serenus, som ble brent på bålet. Deretter fulgte Heraclides og Heron, som ble halshogd – den ene av dem var fortsatt katekumen, det vil si at han gikk til undervisning for å motta dåpen, mens den andre var neofytt (en nydøpt). Serenus ble som en modig forkjemper for Kristus halshogd etter mange pinsler. En av de tre kvinnene, Rhais (Raïs, Heraïs), som fortsatt var katekumen, mottok dåpen gjennom sin død på bålet.

Som den syvende må den hellige Basilides nevnes, han som førte den hellige Potamiaena (Potamioena, Potomiaena) til døden. Hun hadde sammen med sin mor Marcella gjennomgått de frykteligste lidelser. Hun skal ha vært ung, vakker og kultivert, og hun var en disippel av Origenes. Under omstendigheter som ikke er klare, nektet hun å redde livet på bekostning av sin kyskhet, og hun ble da dømt til å brennes som kristen. Da hun ble avhørt om sin tro av Aquila, prefekt for Egypt, svarte hun på en måte som var i motsetning til den romerske religionen, men hennes eksakte ord er ikke bevart. Hun ble dømt til døden og utlevert til bødlene av prefekt Aquila. Basilides var en offiser fra den egyptiske prefektgarden som førte Potamiaena til henrettelsen, behandlet henne med omtanke og vennlighet og beskyttet henne mot menneskemengden som hånet henne på vei til retterstedet. Hun takket ham for hans høflighet og sa til ham at når hun var død, ville hun bønnfalle Gud i himmelen på hans vegne. Hun sa også at hun snart ville betale ham tilbake for hans vennlighet. Potamiaena ble langsomt senket ned i en gryte med kokende tjære, som ble helt over alle deler av kroppen hennes til hun døde. Dette er det første kjente eksemplet på denne torturmetoden.

Dette gjorde at Basilides omvendte seg, og kort etter ble han arrestert som kristen. Han fortalte de andre kristne som besøkte ham, at han hadde sette Potamiaena i en visjon og at hun hadde satt en krone på hans hode. Han ble døpt i fengselet og mottok eukaristien, og dagen etter led han martyrdøden ved halshogging. Han regnes også som helgen med minnedag 30. juni.

Alle de nevnte samt mange andre kristne led martyrdøden i Alexandria mellom 202 og 207, noen ble brent på bålet, mens andre ble halshogd. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 28. juni (kilden Infocatho skriver 7. juni), men der står bare de som Eusebius nevner ved navn. Denne martyren Potamiaena kalles også «den Eldre» for å skjelne henne fra en navnesøster som led martyrdøden i Alexandria hundre år senere.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (VI), Benedictines, Bunson, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. juli 1999