Den hellige Philip Evans (1645-1679)

En av Førti martyrer fra England og Wales

Den hellige Philip Evans ble født i 1645 i Monmouth i Wales og fikk sin utdannelse i Saint-Omer. Han sluttet seg til Jesu Selskap i 1665 og ble presteviet i Liège i 1675. Han ble deretter sendt for å arbeide i Sør-Wales, men hans apostolat varte bare i tre år. Under forfølgelsen etter Titus Oates' fiktive sammensvergelsen som går under navnet «Papistkomplottet» (Popish Plot) i 1678, utlovet fredsdommeren og prestejegeren John Arnold i Llanvihangel Court ved Abergavenny en belønning på £ 200 for Evans.

Han nektet å forlate sin flokk, og i begynnelsen av desember ble han arrestert i huset til Christopher Turberville i Skier i Glamorgan. Han nektet å avlegge noen ed og ble fengslet i et underjordisk fangehull i Cardiff i fem måneder. Først satt han der alene, men to eller tre uker senere fikk han selskap av sekularpresten John Lloyd, som var arrestert i Penline i Glamorgan. I mellomtiden ble landet finkjemmet for vitner som ville sverge på at de hadde sett Evans utføre prestetjeneste. Til slutt vitnet en fattig kvinne og en dverg, og deretter fikk juryen beskjed om å kjenne ham skyldig. John Lloyd ble også kjent skyldig. De ble ikke anklaget for delaktighet i komplottet, men for å være prester som ulovlig hadde tatt seg inn i riket.

Men deres henrettelse ble utsatt og forholdene i fengslet noe mildnet. Fra disse siste få ukene av hans liv stammer bevis på hans evner i både tennis og musikk. Han spilte tennis da han ble fortalt at han skulle henrettes dagen etter. Dette hindret ham ikke i å fullføre kampen, og han tilbrakte noen av sine siste timer med å spille walisisk harpe, mens han snakket med de utallige menneskene som kom for å ta farvel med prestene når nyheten ble kjent.

De to ble henrettet den 22. juli 1679 i Cardiff ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered». Det skjedde på Gallows Field ved den nordøstre enden av det som nå er Richmond Road i Cardiff. I sin siste preken på skafottet erklærte Evans: «Jeg dør for Gud og religionen, og jeg føler meg så lykkelig at hvis jeg hadde aldri så mange liv, ville jeg gladelig gi dem alle for en slik god sak». Han ble henrettet først, og sa: «Adieu, Mr. Lloyd, men bare for en kort tid, for vi skal snart møtes igjen».

Han ble saligkåret av pave Pius XI i 1929 og kanonisert av pave Paul VI som en av de Førti martyrer fra England og Wales den 25. oktober 1970. De har felles minnedag den 25. oktober. Tidligere ble han minnet på dødsdagen 22. juli.