Den hellige Rembert av Hamburg-Bremen (~830-888)

Den hellige Rembert (Rimbert; lat: Rembertus) ble født rundt 830 nær Brugge/Bruges i Flandern i dagens Belgia. Han kom fra en flamsk adelsfamilie. Den hellige Ansgar av Hamburg-Bremen ble i 831 utnevnt til den første erkebiskop av Hamburg. Der bygde han en domkirke og et tilsluttet kloster, som han fylte med munker fra sitt gamle kloster Corvey (Nye Corbie) ved Höxter og elva Weser i Sachsen i Tyskland. Han grunnla også et bibliotek og en skole, hvor han utdannet frikjøpte unge danske menn til misjonærer. Også i Turholt/Torhout nær Brugge i Flandern gjenopplivte han klosteret og grunnla en misjonærskole.

Rembert ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i dette klosteret i Turholt, og han ble en disippel av Ansgar. I 845 ble Hamburg brent ned av kong Haarik og hans danske vikinger, og Ansgar ble nesten drept i angrepet. I 848 begynte arbeidet med å forene bispesetet Hamburg med Bremen, som da lå under erkebispedømmet Kölns jurisdiksjon. Ansgar ble erkebiskop av Hamburg-Bremen med jurisdiksjon over Danmark, Sverige og deler av Tyskland, og pavelig godkjennelse ble gitt i 864 av den hellige pave Nikolas I den Store (858-67).

Rembert samarbeidet med sin mester i hans vanskelige apostolat i Skandinavia og Nord-Tyskland og fulgte ham også på hans reiser til synoder og riksforsamlinger. Ansgar dro rundt 850 på sin andre reise til Birka i Sverige, forsynt med varme anbefalinger fra kong Haarik. Med seg hadde han Rembert. Det hjalp mye at kong Olof av Sverige omvendte seg i 852, og Ansgar fikk tillatelse til å forkynne og døpe. Da han dro tilbake til Bremen, etterlot han sin ledsager Erimbert som leder av misjonsstasjonen i Sigtuna.

Ansgar døde den 3. februar 865 etter å ha pekt ut Rembert som sin etterfølger som erkebiskop av Hamburg og Bremen, selv om denne ennå bare var diakon. Ansgar hadde sagt: «Rembert er mer verdig til å være erkebiskop enn jeg til å være diakon». Den nye erkebiskopen fikk sin investitur av kong Ludvig den Tyske (843-76) og sitt embetstegn palliet tilsendt i desember 865 av pave Nikolas den Store. Ettersom Ansgars misjonssystem var basert på en forbindelse med benediktinerordenen, ble Rimbert straks etter sin bispevielse munk i klosteret i Corvey. Der ble han kjent med den hellige Adalgar (Adalger), som han gjorde til sin koadjutor og som skulle etterfølge ham som erkebiskop.

Rembert foretok misjonsreiser til det vestlige Friesland, Danmark og Sverige, men dessverre har vi ingen detaljerte informasjoner om disse. I 884 klarte han å få jaget på flukt de normanniske sjørøverne på kysten av Friesland, og takket være dette ble han spesielt minnet i Friesland. Den svenske misjonen kollapset i Remberts tid som erkebiskop, men han fremmet misjoner i Sør-Norge og i Slesvig. Han gjennomførte også en misjon til slaverne i nord. Han solgte kirkesølv for å kjøpe fri fanger fra nordmennene, og ved en anledning ga han bort hesten han red på for å kjøpe fri en jente som var tatt til fange av slaverne.

Han grunnla et kloster i Bücken nær Bremen. Omkring 870 (mellom 865 og 876) skrev han en fremragende biografi om Ansgar, Vita Anskarii, som skal være bemerkelsesverdig for sin nøyaktighet og sin stil og karakterskildring, og dessuten gir den oss mye kunnskap om Nord-Europas historie. Det finnes en heksametrisk sammenfatning fra Corbie (ca 1060/65) og en forfalsket kortversjon fra kort etter 1100 som har som formål å reservere misjonen til Skandinavia for erkebispedømmet Hamburg-Bremen og utvide den til Norge, Island, Grønland og Færøyene. Vita Anskarii ble på 1400-tallet oversatt til svensk i Birgittinerklosteret Nådendal i Finland, og denne oversettelsen ble trykt i Stockholm i 1677. Rembert skrev også et veltalende brev til Walburga, abbedisse av Nienheerse.

Rembert døde den 11. juni 888 og ble gravlagt på østsiden i domkirken i Bremen. Han ble etterfulgt av sin koadjutor Adalgar. Hans biografi (Vita Rimberti) ble skrevet rundt 900 av en munk i Corvey, og selv om den er svært oppbyggelig, gir den oss få konkrete opplysninger. Derfor vet vi svært lite om hans liv. Hans minnedag i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum var 4. februar, som er datoen for hans bispevielse. Han minnes nå på dødsdagen 11. juni.

Han fremstilles i munkedrakt som benediktiner eller i bispeornat. På noen avbildninger kan han brekke i stykker kirkelige kar og dele dem ut til de fattige, eller han ber for de kristnes seier over normannerne. På den tiden var det en linje i Allehelgenslitaniet som lød: A furore Normanorum, Libera nos, Domine. («Fri oss, Herre, fra nordmennenes raseri»).

Les Remberts Life of Anskar, the Apostle of the North, 801-865 (engelsk)