Den hellige Sciath av Ardskeagh (500-t)

Den hellige Sciath (Scethe) levde på 500-tallet i Irland. Hun var datter av Meachar og ble betraktet som en av tre hellige jomfruer som nedstammet fra High-King Conor (Conaire Cóem) (157-65) – de andre to var de hellige Gobnet av Ballyvourney (Gobnait) (400-t) og Ciar av Kilkeary (d. ca 680). Dermed tilhørte hun slekten til Heremon, den første High-King (1700 f.Kr). Conors etterkommere ble ellers kalt familien Múscraige etter hans sønn Cairbre Musc. Gjennom sin mor, Eithne datter av Conchradh, var Sciath på morssiden i slekt med flere nordlige helgener, inkludert Athchaoin av Colp, Colmán av Lambay Island og Eanán av Tory Island.

Sciaths kirke var i Feart Scéithe (nå Ardskeagh) i sognet Buttevant i det distriktet som var kjent som Múscraige Trí Maighe (Muskerry of the Three Plains), senere Muscridonegan og nå hovedsakelig baroniet Orrery and Kilmore og tilgrensende områder i baroniet Fermoy i grevskapet Cork. Den var viktig nok til å tiltrekke seg oppmerksomheten til biografen til den hellige Ailbe av Emly (d. ca 526), hvis kirke i Emly kan ha hatt noen eierkrav på den. To ganger kom Ailbe til Sciaths assistanse. En gang sendte han henne to hjorter for å utføre pløying i mange år, og han sendte henne også en skriver for å hjelpe til med å lage en evangeliebok.

Sciaths minnedag i Martyrologiet fra Tallaght er 1. januar. Hennes andre minnedag i samme martyrologium er 6. september, som skal være dagen da hennes relikvier kom til Tallaght. Denne dagen minnes hun også i den hellige Óengus’ Félire. Hennes minne ble påkalt i et litani bevart i det såkalte Stowe Missal, som ser ut til å ha blitt kompilert tidlig på 800-tallet. Hun menes å være skytshelgen og navnepatron for St Skay’s Chapel i det skotske sognet Craig i Forfarshire. I kalenderen i Drummond står hun under 6. september som Scetthe.

Kilder: Ó Riain, celt-saints, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. desember 2011