Jomfru Marias hellige navn

Vi ærer Marias hellige navn fordi det tilhører henne som er Guds Mor, den helligste av alle skapninger, dronning i himmel og på jord. Hennes hebraiske navn er Mirjam, et navn som i Det gamle Testamentet bare bæres av Moses' søster. I Det nye Testamente er Jomfru Marias navn alltid Mariam, unntatt i Codex Vaticanus og Codex Bezae fulgt av noen få kritikere som leser Maria i Luk 2,19 («Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det»). Muligens beholdt evangelistene den arkaiske formen av hennes navn for å skjelne henne fra de andre kvinnene som bar samme navn. Vulgata (den latinske bibeloversettelsen) bruker formen Maria både i Det gamle og Det nye Testamente, mens den jødiske historikeren Josephus endrer navnet til Mariamme.1

En populær forklaring av Marias navn er Stella maris, «Havets stjerne». Denne forklaringen dateres tilbake til den hellige Hieronymus.2 Men den store Kirkelæreren kunne hebraisk altfor godt til å oversette den første stavelsen i navnet miryam med «stjerne», han bruker ordet stilla (dråpe), ikke stella (stjerne).3 Et manuskript fra Bamberg på slutten av 800-tallet har stilla maris i stedet for stella maris, men dette har senere blitt til Stella Maris.

Festen for Marias navn er fra 1513 og ble først bare feiret i det spanske bispedømmet Cuenca i Nye Castilla under navnet el Dulce Nombre de Maria på 15. september, oktavdagen for hennes fødsel (8. september). Da den hellige pave Pius V (1566-72) reformerte breviaret, ble festen fjernet, men etter et dekret av pave Sixtus V (1585-90) ble festen den 16. januar 1587 tatt inn igjen, men flyttet til 17. september. I 1622 ble festen også utvidet til erkebispedømmet Toledo av pave Gregor XV (1621-23).

Etter 1625 nølte Rituskongregasjonen en stund før den tillot en ytterligere spredning.4 Men festen ble feiret av de spanske trinitariene i 1640.5 Den 15. november 1658 ble festen godkjent for kardinal Bérulles oratorium under tittelen Solemnitas Gloriosae Virginis, som en dobbel fest (duplex) med oktav den 17. september. Under sin opprinnelige tittel Sanctissimi Nominis Beatae Mariae Virginis ble festen den 26. januar 1671 tillatt i hele Spania og kongeriket Napoli.

Den 12. september 1683 sto tyrkerne foran Wiens porter med 550.000 soldater, og både byen og dermed hele det sørlige Tyskland var i ytterste fare. Trusselen var desto større fordi kong Ludvig XIV av Frankrike (1643-1715) sto i forbund med tyrkerne. Men da kom kong Johan III Sobieski av Polen (1674-96) med en mye mindre hær, men under Guds Mors banner vant han en stor seier. Wien ble reddet og vesten var befridd.

En vesentlig andel av redningen hadde den salige pave Innocent XI (1676-89), og samme år foreskrev han festen for Marias navn for hele Kirken som en takk for at man ved å anrope Marias navn seiret over tyrkerne ved Wien. I dekretet av 25. november 1683 ble festen lagt til den søndagen som faller i oktaven for Marias fødsel 8. september som en duplex majus, mens festen den 1. august 1654 ble tillatt for Østerrike som en dobbel av 2. klasse. Ved et dekret av 8. juli 1908 bestemte den hellige pave Pius X (1903-14) at når festen ikke kunne feires på sin egentlige søndag på grunn av en fest av høyere rang, måtte den feires den 12. september, den dagen seieren over tyrkerne minnes i Martyrologium Romanum.

Kalenderen for de benediktinske nonnene av evig tilbedelse i Frankrike av 1827 har festen med et spesielt officium den 25. september. Dagen er patronatsfest for piaristene (Ordo Clericorum Regularium Pauperum Matris Dei Scholarum Piarum – SP) samt maristene og marianistene (Societas Mariae – SM). I 1666 fikk de reformerte eller barfot-karmelittene (Ordo Fratrum Discalceatorum Beatae Virginis de Monte Carmelo – OCD) tillatelse til å resitere officiet for Marias navn fire ganger i året (duplex). I Roma er en av tvillingkirkene ved Forum Trajani viet til Marias hellige navn (Santissime Nome di Maria al Foro Traiano). I den ambrosianske kalenderen i Milano er festen for Marias hellige navn lagt til 11. september. Festen sto ikke i Missale Nidrosiense fra 1519, siden den ikke var innført ennå på det tidspunkt.

Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen for Marias navn fjernet fra den romerske generalkalenderen og henvist til lokale og spesielle kalendere. I Østerrike ble den av historiske grunner fortsatt feiret som fest; i andre land i det tyske språkområdet var den minnedag. Men da den tredje reviderte utgaven av det romerske missale (Editio Typica tertia) ble utgitt i mars 2002, var dagen kommet tilbake i generalkalenderen igjen, men nå som en valgfri minnedag den 12. september.