Den hellige Simeon Senex (1. årh)

Den hellige Simeon Senex («den gamle») var bosatt i Jerusalem. Han den «rettskafne og gudfryktige mannen som ventet på Israels trøst» (Luk 2,25). Han hadde fått vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede. Da Jesusbarnet ble brakt til tempelet, tok han barnet i sine armer og sang Nunc dimittis eller «Simeons lovsang»:

Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, * etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse * som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene * en herlighet for ditt folk, Israel.

(Luk 2,29-32)

Vi vet ingenting om hans liv og virke, og legendariske fortellinger om ham finnes bare i det apokryfe Nikodemus-evangeliet. Relikvier av Simeon kom på 500-tallet til Konstantinopel, og derfra ble de i 1243 brakt til Zara/Zadar i Dalmatia (nå Kroatia). Der æres de fortsatt.

Simeon har sitt navn i Martyrologium Romanum og hans minnedag er 3. februar, dagen etter Herrens fremstilling i tempelet og samme dag som den hellige Anna profetinnen. Tidligere var hans minnedag 8. oktober. Han fremstilles som gammel mann med Jesusbarnet på armen. Som attributt har han ofte en lilje.