Den hellige pave Viktor I ( - ~199)

Den hellige Viktor I var i følge LP afrikaner, sønn av en Felix.

I Viktors pontifikat var det en pause i forfølgelsene. Han var den første latinske pave og satte fart i latiniseringen av kirken, som hittil var overskygget av den gresk-orientalske innflytelsen.

Han var den første pave som gjorde krav på å treffe en avgjørelse som skulle ha gyldighet for hele Kirken. I en strid med biskopene i Asia og Afrika om rett tidspunkt for feiringen av påsken, holdt han frem det romerske syn at påsken ikke skulle feires etter jødisk skikk, men slik at oppstandelsen alltid ble feiret på en søndag (søndagen etter 14. nisan). Han fikk holdt synoder fra Gallia til Mesopotamia om spørsmålet, og flertallet støttet ham. Han beordret Polykrates, biskop av Efesos, til å holde et konsil av lilleasiatiske biskoper og få dem til å følge vestlig skikk. Biskopene samlet seg, men de informerte paven om at verken han eller de kunne fravike tradisjonen fra apostlene Johannes og Filip.

Pave Viktor truet dem da med utelukkelse fra Kirken. Dette medførte en storm av protester, og Ireneus av Lyon minnet ham skarpt om at dette bare var et disiplinært spørsmål, og at alle de tidligere paver frem til Soter hadde tolerert den østlige praksis, og det på et tidspunkt da Roma selv ennå ikke feiret noen påskefest. Ireneus mente det ville være tragisk om kirken i Efesos ble revet løs fra katolsk enhet. Viktor ser ut til å ha latt seg formilde, men etter denne tiden spredte skikken med å feire påske på søndag seg i øst. I selve Roma nektet en viss Blastus å lystre paven og startet sin egen lille kirke.

Viktor bekjempet monarkianismens vranglære. Det var en retning i den gamle kirken som bekjempet treenighetslæren. De dynamiske monarkianerne (adoptianerne) mente at Kristus var et vanlig menneske som først ved sin dåp var blitt fylt av en upersonlig guddommelig kraft (dynamis) og dermed blitt «adoptert» av Gud. De modalistiske monarkianerne hevdet at Kristus var en åpenbaringsform (modus) av Gud. Viktor ekskommuniserte Theodotus, en garver som kom fra Bysants og var leder av en adoptiansk gruppe, som benektet Kristi guddom og satte opp sin egen lille kirke. Viktor utelukket også den gnostiske skribenten Florinus fra prestestanden.

Viktor var den første paven som det er kjent at hadde forbindelser til den keiserlige husholdning. Den kristne Marcia, den lastefulle keiser Commodus' (180-192) elskerinne, hadde stor innflytelse hos keiseren, og hun klarte å få til en pause i forfølgelsene. Paven ga henne en liste over kristne som var forvist til gruvene på Sardinia. Hun fikk dem løslatt; blant dem var den kommende pave Callistus.

I følge LP bestemte Viktor at i nødsfall kunne all slags vann brukes til dåp, hentet fra en elv, en kilde, en sump eller fra havet. Neofytten (en nydøpt voksen) skulle behandles som en fullverdig kristen.

Viktor skrev flere avhandlinger, sannsynligvis en om terningspillere. Hieronymus kaller ham den første latinske skribent i Kirken og skriver at paven forfattet latinske verker av moderat kvalitet.

Opplysningene i LP om at Viktor døde som martyr og ble gravlagt nær St. Peter, er rutinemessige og historisk verdiløse. Hans minnedag sammen med pave Innocent I den 28. juli sto i den romerske kalenderen til 1969.