Den hellige Vladimir Undergjøreren av Novgorod (1020-52)

Den hellige Vladimir Jaroslavitsj ble født i 1020 i Novgorod, som nordmennene kalte Holmgard. Han var den førstefødte i ekteskapet mellom storfyrst Jaroslav den Vise av Kiev (1019-1054) (no: Jarisleiv), sønn av den hellige storfyrst Vladimir den Store av Kiev (ca 956-1015) og den nordisk-ættede Rogneda Ragnvaldsdatter (no: Ragnhild), og hans hustru, prinsesse Ingegerd Olovsdotter, datter av den hellige svenske kongen Olof Skötkonung Eriksson (ca 995-ca 1022) og hans hustru, dronning Estrid av Mecklenburg (979-), som tilhørte de slaviske obotrittene og var av kongsætt. Storfyrstinne Ingegerd gikk senere i kloster og er kjent som den hellige Anna av Holmgard (av Novgorod) (1001-50).

Jaroslav og Ingegerd fikk ni barn, og i tillegg hadde Jaroslav en sønn fra første ekteskap, Elias (Ilija) (1015-20). Han ble til tross for sine unge år sendt som fyrste til Novgorod, men han døde fem år gammel i 1020, samme år som Vladimir ble født. Fra slutten av 1020-tallet flyttet Jaroslav og Ingegerd langsomt makttyngdepunktet over til Kiev, de russiske byers mor. Paret lot i 1034 den fjortenårige sønnen Vladimir, som var oppkalt etter sin hellige farfar, overta styret i Novgorod. Han opptrer ofte i norrøne sagaer som Valdemar Holti eller den frøkne (= den uforferdede), fyrste av Novgorod (1034-54). Da han ble sendt til Novgorod, fikk han også land i Galicia, helt sør i riket.

Novgorods Visdomskatedral (med klokketårn) ble fullført under Ingegerds sønn Vladimir (Valdemar.) Katedralen huser relikviene til både Ingegerd og sønnen.

Den militære kommandanten Vysjata, sønn av Ostromir Konstantinovitsj, sønn av Konstantin Dobrynitsj, den hellige Vladimir den Stores onkel og posadnik (= stattholder) i Novgorod, og den hellige biskopen Lukas Zjidjata (1035-60) opptrådte som den unge fyrstens rådgivere. Da fyrsten modnet, ble han en tapper forsvarer av landet og en from kristen. Han begynte i 1045 byggingen av en praktfulle Visdomskatedralen (St. Sofia) i Novgorod. Byggearbeidene pågikk fra 1045 til 1052, og kirken ble vigslet av biskop Lukas Zjidjata den 14. september 1052. Denne kirken er den fremste av Novgorods middelaldermonumenter. Den er den best bevarte av kirkene fra 1000-tallet og trolig den eldste strukturen som fortsatt er i bruk i Russland og den første som viser originale trekk ved russisk arkitektur: de asketiske steinveggene og fem hjelmaktige kupler.

Åpenbart hadde Vladimir stor suksess som militær kommandant, for i 1043 utnevnte storfyrst Jaroslav ham til offisiell fyrstekommandant for en svær stor flåteekspedisjon mot Bysants. Ekspedisjonen mislyktes, men Vladimir rømte og kom tilbake til Rus. Samme år giftet han seg med Oda, datter av grev Lippold av Stade. De fikk sønnen Rostislav rundt 1045 og en annen ved navn Jaropolk, som svært lite er kjent om. Hans hustru, fyrstinne Alexandra, nevnes i Novgorod Synodikon.

Den hellige fyrsten var ikke bare opptatt av å styrke fyrstedømmet – etter hans dekret ble en steinfestning bygd i Novgorod, men han var også nidkjær i å instruere seg selv i Herrens lov. I 1047 ble de profetiske bøker med kommentarer kopiert for ham.

Vladimirs mor, den hellige Anna, døde i 1050, mens faren Jaroslav døde i 1054. Selv døde Vladimir midt mellom dem, den 4. oktober 1052, 32 år gammel, tyve dager etter konsekrasjonen av Visdomskatedralen, og hans levninger ble plassert i den kirken han hadde bygd. Hans minnedag er dødsdagen 4. oktober, og festen ble etablert i 1439 av den hellige erkebiskop Euthymios av Novgorod. Hans fulle tittel i den ortodokse kirke er «Den hellige rettroende fyrst Vladimir Jaroslavitsj, fyrste av Novgorod, Undergjøreren».

Sønnen Rostislav var rundt åtte år gammel da faren døde. Rostislav arvet åpenbart Vladimirs land i Galicia, men i 1064 dro han til den ytterste utposten i Rus, Tmutorokan på Taman-halvøya. Der ble han forgiftet av bysantinske agenter i 1067. Rostislav hadde rundt 1060 giftet seg med Anna Lanka, datter av kong Andreas I av Ungarn (András Fehér/Katolikus) (1046/47-60), som var gift med hans tante, Anastasia Agmunda (ca 1023-74/96). De hadde tre sønner, Rurik, Volodar og Vasilko, sistnevnte ble født i 1162.