Den hellige Adela av Pfalzel (~710-~734)
Minnedag: 24. desember
Den hellige Adela (Adula, Adolana) ble født en gang på 600-tallet – en kilde sier rundt 710. I følge en variant av hennes historie var hun datter av den hellige Irmina av Öhren, mens en annen versjon, som ble skrevet i 1104 av abbed Theofrid av Echternach, sier at de to var søstre og døtre av den hellige frankerkongen Dagobert II den Gode av Austrasia (673-79). Dette kan vi imidlertid utelukke, siden denne legenden stammer fra et forfalsket testamente.
Adela var gift med grev Alberik, men ble enke. Hun er høyst trolig identisk med enken Adula, som rundt 691-92 bodde i Nivelles med sin lille sønn, som også het Alberik, den fremtidige faren til den hellige Gregor av Utrecht. Hun gikk inn i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Palatiolum, senere Pfalzel, i utkanten av Trier (siden 1969 en bydel i Trier). Det hadde hun som grevinne grunnlagt på slutten av 600-tallet i et senromersk palassanlegg. Der ble hun snart valgt til klosterets første abbedisse, og hun ledet det til sin død.
Hennes intelligente, elskede barnebarn Gregor var ofte på besøk hos sin farmor abbedissen. Da gutten leste latin flytende, fikk han til nonnenes glede lese bordbønnen ved måltidene. En dag i 722 var det en hedersgjest i klosteret, den store hellige Bonifatius. Han spurte gutten om han forsto hva han leste, og så begynte han å forklare for ham og nonnene evangelieteksten de hadde hørt. Gregor ble så henført at han senere ble Bonifatius' disippel og nære medarbeider. Bonifatius utnevnte ham senere til biskop av Utrecht, kjent som Gregor av Utrecht (av Pfalzel).
Men farmoren fikk ikke oppleve dette, for hun døde den 24. desember rundt 734 (andre kilder sier rundt 724 og rundt 730) og ble gravlagt i kirken i Pfalzel. Hennes grav er forsvunnet etter sekulariseringen. En skrinlegging fant sted i 1072. Et brev i Bonifatius' korrespondanse fra den hellige abbedisse Elfleda av Whitby til en abbedisse Adola er adressert til henne. Hennes minnedag er 24. desember.
Både Irmina og Adela levde i nærheten av Trier på den tiden da Tyskland ble kristnet, begge hadde et nært samarbeid med tidens store misjonærer, Irmina med Willibrord og Adela med Bonifatius, begge hadde grunnlagt hvert sitt benediktinerkloster og blitt abbedisser, og begge døde den 24. desember (Irmina rundt 710).