Jomfru Marias dronningverdighet

Feiringen av jomfru Marias dronningverdighet har ulike røtter. I noen gamle ikoner er Maria avbildet sammen med Kristus Pantocrator (gr: pan = all, ktratos = makt), den allmektige regjerende konge. I middelalderen var det mange hymner hvor Maria ble hilst som dronning, for eksempel Salve Regina, Regina coeli, Ave Regina caelorum. I Det Lauretanske Litani påkalles hun som dronning. I litaniene ble det i århundrer sunget: «Englenes dronning», «Patriarkenes dronning», «Apostlenes dronning».

I 1845 ble festen feiret «til ære for alle helliges dronning» i Ancona i Italia; i 1870 fikk Spania og de fleste bispedømmene i Latin-Amerika tillatelse til å feire denne festen den 31. mai.1 De marianske kongressene i Lyon (1900), Fribourg (1902) og Einsiedeln (1906) ba om at festen måtte innføres i den romerske kalenderen, og det kom nye anmodninger etter innføringen av Kristi Kongefest i 1925. I 1933 kom det henvendelser fra hele verden, og den 1. november 1954 innførte pave Pius XII (1939-58) festen gjennom bullen Ad coeli Reginam ved avslutningen av Det marianske år i anledning 100-årsjubileet for erklæringen av dogmet om Marias uplettede Unnfangelse. Festen ble feiret fra 1955 den 31. mai, den siste dagen i Mariamåneden mai, som en dobbel fest av andre klasse.

Den romerske Generalkalenderen av 1969 la minnedagen til 22. august – oktavdagen for Marias opptagelse i himmelen, for å knytte hennes dronningverdighet til hennes herliggjørelse.2 Denne dagen var egentlig opptatt, for pave Pius XII la i 1942 feiringen av Marias hjertefest, som går tilbake til den hellige Johannes Eudes, til den 22. august. Denne dagen ble flyttet til lørdag etter Jesu Hjertefest.

Festen for Marias dronningverdighet er ikke den samme som feires i mange religiøse samfunn til ære for Maria, aposteldronningen.

De som angriper katolisismen og Mariaandakten gjør mye ut av tittelen Himmeldronning. Kanaanittenes tilbedelse av Himmeldronningen som fordømmes av profetene, blir nevnt, det samme blir efesernes kult for Diana, som var uhyre populær før evangeliet ble forkynt. Det blir sagt at katolikkene på konsilet i Efesos i 431 gjeninnførte denne hedenske kulten under dekke av andakt for Maria, men dette faller på sin egen urimelighet.

Hva betyr det så at Maria er Himmeldronning? I det gamle Testamente var det kongens mor som var dronning. Kongene hadde mange hustruer, og ingen av dem kunne passende kalles dronning. Den æren var reservert for kongens mor, og hennes autoritet overgikk langt de mange «dronningene» som var gift med kongen. Vi ser dette i den rollen Batseba hadde overfor kong Salomo og de anledningene hvor kongens mor agerte som regent på vegne av en mindreårig konge. (1.Kong 2,17-21; 1.Kong 15,13; Jer 13,18). Kongens mor var på hebraisk kjent som gebirah.

Denne rollen som dronning er derfor en profetisk kongedømmerolle for Maria på samme måte som Davids kongedømme er en profetisk kongedømmerolle for Jesus. Jesus arvet det kongedømmet som var lovet til David, som ble fortalt at en av hans etterkommere ville regjere i evighet. Engelen Gabriel avslørte dette faktum for Maria ved Bebudelsen: «Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme» (Luk 1,31-33).

Bortsett fra den profetiske typologien som er til stede i Judas kongedømme, har vi også teksten til salme 45, som når den taler om Guds kongerike, også taler om dets dronning: «Din trone, Gud, står fast for evig. Rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferd og hater urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine like. Din kledning dufter av myrra, aloë og kassia. Fra elfenbenspalass fryder deg strengelek, kongsdøtre er blant dine utvalgte. Ved din høyre side står en dronning prydet med gull fra Ofir. Hør, min datter, gi akt og bøy ditt øre, glem ditt folk og dine fedres hus. Da vil kongen finne behag i din skjønnhet. Han er din Herre, fall ned for hans fot» (Salme 45,6-11).

Den katolske kirke ser også Maria kronet som dronning i himmelen i Johannes Åpenbaring: «Et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer. Også et annet tegn viste seg på himmelen: En stor ildrød drake kom til syne, med sju hoder og ti horn, og på hodene hadde den sju kroner. Med halen drog den med seg tredjedelen av stjernene og kastet dem ned på jorden. Draken stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. Da fødte hun et guttebarn, som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone» (Åp 12,1-5).