De hellige Romanus av Caesarea og Barula (d. 304)

Den hellige Romanus (it: Romano; gr: Romanos; Ῥωμανος) ble født en gang på 200-tallet i Caesarea i Palestina. Han tjente som diakon og eksorsist i Caesarea. Mens han fortsatt var ganske ung, brøt det i 302 ut kristenforfølgelser i Antiokia ved Orontes i Syria (i dag Antakya i Sørøst-Tyrkia) under keiser Diokletian (284-305). Da reiste Romanus dit for å styrke de kristne der i deres tro og forhindre at de falt tilbake til hedendommen. Da han besøkte en rettssal og så noen som skulle til å ofre til de hedenske gudene av frykt for romernes krav, ropte han ut for å advare dem mot det og fordømte handlingen med høy røst.

Han ble da straks arrestert, pisket og ført for dommeren, som dømte ham til døden ved å brennes levende på bålet. Legenden forteller at bålet ble slokket av et voldsomt regnvær, men i virkeligheten var det keiser Diokletian som grep inn. Både han og hans juniorkeiser (caesar) Galerius (305-11) var tilfeldigvis i Antiokia akkurat da. Galerius ville utrydde kristendommen ved å utrydde de kristne, mens Diokletian mente at det var bedre å bringe dem til frafall. Han overprøvde dødsdommen og ga ordre om at i stedet skulle tungen skjæres ut på Romanus. Men ifølge legenden fortsatte han å snakke og prise Gud. Da ble han mishandlet på det frykteligste og kastet i fengsel. Der ble han til slutt kvalt og deretter halshogd. Det skjedde den 17. november 303 i Antiokia, og han kalles også Romanus av Antiokia. Denne kristne mannens frekkhet mishaget Diokletian, så han forlot byen og dro til Nikomedia i Bitynia for å tilbringe vinteren der sammen med Galerius.

Romanus døde sammen med en annen, den kristne poeten Prudentius (Marcus Aurelius Clemens Prudentius) (348-ca 410) sier at han var en syv år gammel gutt som oppmuntret av Romanus, anerkjente den kristne Gud og ble halshogd. Ingenting er kjent om ham med sikkerhet og den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) sier ingen ting om ham. Men han nevnes i Martyrologium Romanum sammen med Romanus, og der har han fått navnet den hellige Barula (Barulas). Forskerne mener at det er sannsynlig at han i virkeligheten var en syrisk martyr som muligens het Bralatha (Baralaha) eller Barlaam og som senere ved en feiltakelse ble assosiert med Romanus i en gammel liste. Det er nesten helt sikkert snakk om den hellige Barlaam av Antiokia, som har minnedag 19. november, mens Romanus og Barula minnes den 18. november. Deres navn står i Martyrologium Romanum. Andre latinske martyrologier nevner ytterligere en ledsager, Hesychius.

Romanus tilhører en gruppe som kalles De fire hellige diakoner. De andre tre er de hellige Stefan, Laurentius av Roma og Euplus av Catania. Om Romanus finnes det en samtidig beretning av biskop Eusebius av Caesarea i De martyribus Palaestinae. Den hellige Johannes Krysostomos holdt en lovtale over ham og poeten Prudentius skrev et dikt på 1140 linjer til hans ære, Romane Christi fortis, den tiende hymnen i hans Peristephanon. Kirken San Román i Sevilla er viet til Romanus.

Den 19. november ble det i Canterbury holdt en fest for en biskop Ronan, som klosteret hadde en armrelikvie av. Hans identitet er ukjent, men det kan være snakk om Romanus av Caesarea.