Den hellige Barontius (fr: Baronce; it: Baronzio) ble født på 600-tallet i Berry i Frankrike. Han kom fra en adelsfamilie, men som middelaldrende delte han ut det meste av det han eide, og sammen med sin sønn trakk han seg tilbake til benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Lonrey i bispedømmet Bourges [kilden Infocatho sier at han trakk seg tilbake til klosteret Saint-Cyran ikke langt fra Nevers].
Men som et resultat av en visjon ba han om tillatelse til å bli eremitt, og han dro til Italia, hvor han etablerte seg i distriktet nær Pistoia [kilden santiebeati.it sier nær Montalbano i Toscana]. Der levde han et svært asketisk liv sammen med en annen munk, den hellige Desiderius (fr: Dizier; it: Desiderio), som også æres som helgen. Selv om de levde isolert, tiltrakk de seg disipler, som betraktet dem som helgener ennå mens de levde. De døde begge rundt 725. Deres minnedag er 25. mars og deres navn står i Martyrologium Romanum.