Den hellige Bega av Egremont (d. 681)

Den hellige Bega (Bee, Begh) skal ha vært en irsk jomfru på 600-tallet som kom som flyktning til Cumbria i Nord-England.

Legenden forteller at hun var datter av en irsk konge og var den vakreste kvinnen i landet. Sønnen av kongen av Norge ville gifte seg med henne, men hun hadde avlagt løfte om å vie seg som jomfru for Kristus, og av en engel hadde hun fått et armbånd merket med et kors som et tegn på hennes himmelske forlovelse.

Kvelden før hun skulle giftes bort til prinsen var hennes far og frieren opptatt med en rangel i hallen, og da unnslapp hun ved hjelp av dette armbåndet. Sittende på en jordklump ble hun ført over havet og landet trygt på kysten av Cumberland, som da var en del av kongeriket Northumbria, på det stedet som nå heter St Bee’s Head nær den lille byen Egremont.

En tid levde hun der som eneboerske, og måkene, lomviene og havsulene brakte henne mat så hun overlevde. Men menneskelige røvere var mindre vennlige, og hun fikk råd av den hellige kong Osvald av Northumbria (634-42) om å bli nonne. Hun mottok derfor sløret av den hellige biskop Aidan av Lindisfarne (Áedán) (d. 651) som den første nonne i Northumbria. Hun skal ha hersket over en kommunitet i Hartlepool (i det nåværende grevskapet Durham), som hun overleverte til den hellige abbedisse Hilda av Whitby (614-80) før hun trakk seg tilbake til Tadcaster (i det nåværende grevskapet North Yorkshire).

Hun reiste rundt i distriktet og forkynte på steder som i Kilbees i Skottland. Deretter etablerte et kloster i Copeland nær Carlisle (i det nåværende grevskapet Cumbria), og rundt der hvor hun hadde sin eneboerhytte, i det som nå er St Bee’s (tidligere Kirkybee). Kort etter 1120 ble det grunnlagt et benediktinerpriorat der under benediktinerklosteret St Mary i York. Opprinnelsen til navnet på en landsby og en odde i Cumbria (St Bee’s og St Bee’s Head) er usikker, men det er mer sannsynlig at de er oppkalt etter Bega enn de to northumbriske nonnene Begu av Hackness og Heiu av Hartlepool, som nevnes av den hellige Beda den ærverdige.

Da Hilda døde i 680, så Bega dette i en visjon mens hun var i klosteret i Hackness i distriktet Scarborough i det nåværende grevskapet North Yorkshire. Kort etter (681) døde hun selv og ble gravlagt i Hackness.

Rundt 1125 var det i Whitby mangel på relikvier av lokale helgener etter translasjonen av Hilda av Whitbys legeme til Glastonbury og mangelen på interesse for den hellige Caedmon. Da fant munkene fra Whitby beleilig nok en sarkofag i Hackness, angivelig etter en åpenbaring, som hadde innskriften Hoc est sepulchrum Begu («Dette er Begus grav»). Relikviene i sarkofagen ble overført til Whitby, hvor det ble meldt om mirakler.

Vi vet om denne translasjonen og miraklene på grunn av den biografien som ble skrevet av en anonym munk fra klosteret i St Bee’s i Cumbria rundt år 1200, Vita et Miracula Sancte Bege virginis. Etter å ha fortalt om hvordan Begas levninger hadde blitt overført fra Hackness til Whitby, forteller han om en serie av mirakler sentrert om hennes hellige armbånd, som ble oppbevart i Begas helligdom inntil hennes gamle celle i St Bees og som ble brukt spesielt for å sverge rettslige eder. Armbånd heter beag på gammelengelsk, og det ligner så mye på hennes navn at noen mener at det var det som satte i gang kulten. Noen kilder skriver at skotske angripere røvet dette armbåndet i 1216 eller 1315, men det fantes i Begas helligdom helt til reformasjonen.

Etter translasjonen av Begas relikvier ble det vanlig å identifisere de to helgenene, den irske Bega og den nordengelske Begu, som samme person, som i Aberdeen-breviaret. Men mangelen på skriftlige overleveringer om kulten i Whitby er bemerkelsesverdig. Andre kilder identifiserer henne med Heiu av Hartlepool, men Begu, Bega og Heiu synes å være tre forskjellige personer. I det hele tatt synes den helgenen som opptrer i Begas biografi, i praksis å være en middelaldersk oppfinnelse. En kilde til Begas legende er et kapittel i Beda den ærverdiges Historia ecclesiastica (4.23), som beskriver hvordan en nonne i Hackness ved navn Begu så Hildas død i en visjon. Beda nevner også en annen nonne ved navn Heiu, den første nonnen i Northumbria, som ble konsekrert av Áedán, grunnla klosteret i Hartlepool og trakk seg tilbake til Tadcaster. Den irske seksjonen av hennes biografi er trolig en ren litterær fiksjon.

Bega ble med sikkerhet æret i Northumbria og ble regnet som sin skytshelgen av menneskene rundt St Bee’s, som var underkuet av kravene fra sine herrer og angrepene fra skottene på den andre siden av grensen. Like høyt som de æret hennes armbånd, æret de historiene om hvordan Bega i sitt jordiske liv hadde vært viet til de fattige og undertrykte og hadde lagd mat, vasket og reparert klær for arbeiderne som bygde hennes kloster.

John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: Apud Beghinges, S. Beghinga uirgo («I St. Bees, St. Bega, jomfru») (Nicholas Grant, 'John Leland's List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 122:2 (2004), s 387). Bega nevnes også i Hugo Candidus’ latinske krønike om Peterborough Abbey fra midten av 1100-tallet og i Breviate of Domesday, som er vedlagt Geoffrey Gaimars Description on Britain på normannerfransk fra 1300-tallet. Begge disse bygger på listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan. Hun nevnes også i den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet.

Begas minnedag er 6. september og den feires i det katolske bispedømmet Lancaster, som omfatter Cumbria. En annen minnedag som nevnes, er 31. oktober, men det skyldes trolig en sammenblanding med Begu av Hackness. Andre dager som foreslås, er 17. desember og 7. november. Landsbyen Kilbees i Skottland er trolig ikke oppkalt etter henne, men etter en navnesøster som var abbedisse der. Bega kalles vanligvis Bega av Egremont, som ligger i sognet Copeland i Cumbria, men noen kilder kaller henne Bega av Hartlepool.