Den hellige Bertinus av Sithiu (~615-~698)

Den hellige Bertinus (Bertin, Bercht) ble født rundt 615 i Orval ved Coutances i Normandie i Nord-Frankrike. Han trådte inn som munk i klosteret Luxeuil sammen med de hellige Mommolinus og Bertrand, som også var fra Coutances. Abbed var den hellige Waldebert, som hadde innført den hellige Benedikts regel der. De tre vennene ble sendt for å hjelpe den hellige biskop Audomarus (Omer), som nettopp var blitt biskop av Thérouanne. Det arbeidet som ventet dem, var ikke lett. De skulle misjonere blant Morini-folket, en folkestamme ved nordkysten i Gallia, i det lavtliggende, myrlendte området Pas-de-Calais i Nord-Frankrike. De var evangelisert rundt et århundre tidligere, men troen hadde ikke slått rot.

Misjonærene ble tvunget til å tåle motstand og dårlig behandling som grenset til ren forfølgelse. Men til tross for store vanskeligheter og fysiske strabaser holdt de ut, og til slutt begynte deres anstrengelser å bære frukt. Disse munkene fulgte regelen til den hellige Kolumban, og sammen med Mommolinus grunnla Bertinus to klostre. Det første, som deretter ble kalt Det gamle klosteret, ble bygd på bredden av en elv i det som nå er landsbyen Saint-Mommélin, oppkalt etter den første abbeden.

Simon Marmion (ca 1420-89): Scenes from the Life of St Bertin (detail) (1459), Staatliche Museen, Berlin

Men stedet var trangt og sumpete og ble snart for lite for alle som strømmet til for å bli munker. Heldigvis hadde en konvertitt ved navn Adroald (Adrowald) nylig gitt Audomarus et stykke land i Sithiu ved elva Aa i provinsen Artois. Audomarus ga det til misjonærene med instruksjoner om å bygge enda et kloster. Også det fikk Mommolinus som abbed. Det ble sagt at Bertinus var valgt til abbed for den opprinnelige grunnleggelsen av Audomarus, men at han avslo med den begrunnelse at han var den yngste av de tre.

Da Mommolinus ble valgt til biskop av Noyon rundt 661, overtok Bertinus som abbed av Sithiu. Han bygde det ut til å bli et av de største monastiske sentrene i Frankrike og evangeliserte hele området. Klosteret var opprinnelig viet til den hellige apostelen Peter, men etter Bertinus' død fikk klosteret navnet Saint-Bertin. Det var et viktig senter for misjonering og jordbruk. Byen som senere fikk navnet Saint-Omer, vokste opp rundt klosteret. Klosteret ble et eksempel for lokalbefolkningen og brakte mange til troen, og 22 av dets munker er blitt helligkåret. En spesiell regel i klosteret var at bare munkene kunne tilbringe natten der, så selv biskopen måtte forlate det om kvelden selv om han utførte tjeneste der. I 663 bygde Bertinus og Omer en kirke på en høyde nær Sithiu. Den ble viet til Vår Frue og ble senere katedralen Saint-Omer i bispedømmet ved samme navn.

Kommuniteten i Sithiu vokste så raskt at munkene bestemte seg for å grunnlegge et datterhus i et mer avsidesliggende område blant Morini-folket i håp om å spre evangeliet. Heremar, en mann som nylig var blitt kristen, ga Bertinus et betydelig landområde i Wormhoudt nær Dunkerque. Bertinus sendte den hellige munken Winnoc og hans tre bretonske ledsagere Quadanoc, Ingenoc og Madoc, som arbeidet utrettelig for å bygge en kirke, celler for munkene og et hospital.

Da Bertinus kjente at døden nærmet seg, utnevnte han den fromme munken Rigobert til sin etterfølger, og da han nektet, utnevnte han munken Erlefrid. Deretter tilbrakte han resten av sin tid med å forberede seg på en god død. Det er usikkert nøyaktig når Bertinus døde, men det skjedde rundt år 698 i Sithiu og han hadde da nådd høy alder (andre kilder sier han døde i 709 i enda høyere alder). Han ble gravlagt i kapellet St. Martin i Sithiu. Under vikingenes herjinger ble hans relikvier gjemt på et trygt sted sammen med andre relikvier, men de ble brakt tilbake til Saint-Bertin i 1052. Regelmessige besøk av engelske kirkemenn på vei til eller fra Roma i sen angelsaksisk tid eller tidlig i den normanniske perioden førte til at hans kult spredte seg til England.

Det finnes skriftlige bevis for at han i 745 allerede ble referert til som en helgen. Hans minnedag er 5. september, og den er også avmerket på den norske primstaven. Han står også i Martyrologium Romanum. I Tournai feires i tillegg en translasjonsfest den 16. juli. Hans emblem i kunsten er et skip, fordi Sithiu opprinnelig bare var tilgjengelig via båt. Bertinus kalles Bertinus av Artois, Bertinus av Sithiu eller Bertinus Sithivensis. Hans biografi ble skrevet tidlig på 800-tallet i klosteret Saint-Bertin og omfatter også biografiene til de hellige Audomarus av Thérouanne og Winnoc.

Munkene ble utvist fra klosteret under Den franske revolusjon i 1791, og i 1799 ble klosteret solgt på auksjon. Deretter forfalt det.