Den hellige Bona av Pisa (~1156-1207)

Den hellige Bona ble født rundt 1156 i sognet San Martino i bydelen Kinzica i Pisa i regionen Toscana i Midt-Italia. Hennes mor Bertha kom fra Corsica, og etter at hun slo seg ned i Pisa, traff hun handelsmannen Bernhard. De giftet seg og Bona var deres eneste barn. Bernhard reiste sin vei da Bona var bare tre år gammel og kom aldri tilbake, og Bertha havnet derfor i store økonomiske vanskeligheter som fremmed og eneansvarlig for familien.

Det fortelles at Bona helt fra sin tidligste barndom var benådet med mystiske gaver, det vil si visjoner, evnen til å lese hjertene og lignende. Som syvåring hadde hun sitt første møte med Jesus. Takket være p. Johannes fra De regelbundne Augustinerkannikene kunne hun som tiåring vie seg til et liv som tertiar etter den hellige Augustins regel, og hun bodde i kirken St. Martin for å leve et fellesliv sammen med kannikene som devota et soror, det vil si som tjener.

Hun valgte å utsette kroppen for stadig hardere legemlige botsøvelser og hun begynte å bruke cilicium (et metallbelte med skarpe pigger) etter en ny visjon av Jesus. Som tiåring hadde hun en ny visjon som skulle merke henne for livet: Sammen med Jesus og Maria møtte hun den hellige apostelen Jakob den Eldre, som velsignet henne.

Etter en ny visjon av Jesus la Bona som fjortenåring i 1170 ut på sin første reise, da hun dro til Jerusalem. Der avslørte Jesus for henne at hennes far bodde der og sloss i korstogene nær Jerusalem. Jesus reddet henne igjen da faren forsøkte å hindre henne fra å gå i land fra skipet, og hun søkte tilflukt hos en eremitt ved navn Ubald, som ble hennes åndelige far. På hjemveien ble hun tatt til fange av sarasenske (muslimske) pirater i Middelhavet, såret og satt i fengsel. Men hun ble reddet av noen andre fra Pisa og kom seg til slutt i 1175 hjem igjen til sitt lille rom i San Martino i Pisa. Der fikk hun nye visjoner, og i en av dem kom Jakob sammen med Jesus og ba henne slutte seg til pilegrimene som valfartet til apostelen Jakob den Eldres grav i Santiago de Compostela i Nord-Spania. Ikke lenge etter la hun ufortrødent ut på en reise dit, og denne gangen tok hun med seg en stor gruppe pilegrimer på den over 150 mil lange veien som ble tilbakelagt på ni måneder. Fra da av ble hun en av de offisielle guidene på den berømte pilegrimsveien til Compostela under beskyttelse av ridderne av St. Jakob. Ni ganger gjennomførte hun ferden, «full av energi, hjelpsom og uselvisk, alltid rede til å sette mot i de syke med sitt smil». Hun dro også ofte til Roma og til helligdommen for erkeengelen Mikael på Monte Gargano.

Hun var allerede syk da hun forsøkte på en siste valfart, men hun brøt sammen ikke langt hjemmefra. Hun klarte å vende tilbake til Pisa, hvor hun døde den 29. mai (?) 1207 (eller 1208) i sitt lille rom nær kirken San Martino. Hun ble gravlagt i kirken San Martino. Hennes minnedag er dødsdagen 29. mai. Hennes kult var lokal, begrenset til bispedømmet Pisa. Hun avbildes som nonne med kors eller pilegrimsstav.

I senere tid har Bona begynt å bli regnet som skytshelgen for reisende sammen med den hellige Kristoforos. Den salige pave Johannes XXIII (1958-63) utnevnte henne den 2. mars 1962 til skytshelgen for italienske reiseledere, guider og flyvertinner. I sin utrettelige pilegrimsreisevirksomhet kan hun sammenlignes med den hellige Godric av Finchale (d. 1170) eller den hellige Benedikt Josef Labre (d. 1783).