Den hellige Benedikt av Skalka (d. ~1012)

Skytshelgen for sjøfolk på elven Váh; for bispedømmene Nitra i Slovakia og Tarnów i Polen; for St Andrew Abbey i Cleveland i Ohio i USA

Den hellige Benedikt (sk: Beňadik; hu: Benedek; lat: Benedictus) ble født som Stojislav en gang på 900-tallet, sannsynligvis i området rundt Nitra (ty: Neutra; ung: Nyitra) i dagens Slovakia. Han trådte inn hos benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og ble munk i den hellige Hippolyts benediktinerkloster på fjellet Zabor (Zubor) ved Trencin i bispedømmet Nitra i Ungarn (i dagens Slovakia). Der tok han klosternavnet Benedikt. Han ble en disippel av den hellige Andreas Zorard.

Med tillatelse fra abbed Filip trakk Andreas seg tilbake som eneboer i en hule overfor elven Váh (ty: Waag; ung: Vág/Wágh) ved dagens Skalka (ung: Szkalka; ty: Kleinfels) i bispedømmet Nitra. Der levde han et strengt botsliv som besto av felling av trær, våkenetter på en tornete trestamme, faste og kjettinger rundt kroppen som vokste inn i kjøttet.

Den hellige Benedikt eller Benedictus Vaganus (fra Váh-bekkenet), også en munk fra klosteret på Zabor, ble eremitt og trakk seg tilbake til en hule i skogen i Skalka som Andreas’ disippel. Andreas lærte opp Benedikt under klosterets innflytelse. Det er en viss uoverensstemmelse i opplysningene om når Andreas og Benedikt døde. En versjon sier at Andreas døde rundt 1010, en annen i 1009, en tredje i 1030 og en fjerde rundt 1034. Alle kildene er imidlertid enige om at Benedikt fortsatte å bo i hulen i Skalka i tre år, hvor han også levde et strengt asketisk liv.

Etter Andreas død brakte Benedikt sin mesters legeme til klosteret på Zabor for begravelse. Rundt tre år senere, altså enten i 1012, 1033 eller 1037, ble Benedikt overfalt i sin hule av hedenske røvere som enten var ute etter penger eller ville vite hemmeligheten om de mirakuløse kreftene han fikk fra Gud for sitt hellige liv. Da de ikke fant verken noen verdisaker eller hemmeligheter, rev de ham ut av hulen og myrdet ham. Han ble kvalt og kastet i elven Váh. Munkene fra Zabor lette etter hans lik i over ett år, før hans fullstendig bevarte legeme ble funnet i elven, etter at de hadde sett en stor ørn sitte på elvebredden som om den betraktet noe. Siden har båtførerne på elven Váh æret ham som sin skytshelgen og beskytter.

En kult for de to hellige munkene spredte seg raskt i hele Sentral-Europa fra Slovakia til kongerikene Polen, Bøhmen, Kroatia og Ungarn. Så tidlig som 1064 tok hertug Géza av Nitra de første skrittene for å få de to eremittene anerkjent som helgener. Den 10. juli 1083 utropte den hellige pave Gregor VII (1073-85) dem til helgener i Kirken. Deres levninger ble båret i høytidelig prosesjon til katedralen St Emmeram i Nitra (nå: Katedrála svätého Emeráma), vigslet til den hellige Emmeram av Regensburg (ca 600-52). Dette skjedde innenfor rammene av en nasjonal ungarsk kampanje fra den hellige kong Ladislas I av Ungarn (1077-95). Der hviler deres relikvier fortsatt. Deres biografi ble skrevet av den hellige Maurus av Pécs OSB. Deres kult er fortsatt levende i Schlesien, Polen og Ungarn.

«Jeg er dypt beveget når jeg ser opp på Zabor. Der ble på 1000-tallet klosteret til den hellige Hippolyt bygd, hvor min hellige landsmann Andras Svorad og hans disippel Benedikt, de himmelske beskyttere av deres by og bispedømme, mottok sin opplæring. Disse og så mange mindre kjente av troens helter – jeg tenker for eksempel på den hellige biskop Bystrik – er lik såkorn som har falt i Nitras fruktbare jord, en jord av budbringere og fryktløse apostler for Kristus» (den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til ungdom i Slovakia 30. juni 1995).

Benedikts minnedag er 1. mai, men 13. juni (begge) og 17. juli (Andreas’ minnedag) nevnes også. Noen skriver at deres minnedag i Polen er 13. juni og i Slovakia den 17. juli. Andreas og Benedikt minnes sammen i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) den 17. juli:

Nitrávæ ad Vagum flumen apud montes Carpátes, sanctórum Zoerárdi seu Andréæ et Benedícti, eremitárum, qui e Polónia, rogánte sancto Stéphano rege, in Hungáriam venérunt et in erémo montis Zobor vitam egérunt aspérrimam.

I Nitra ved elven Váh nær Karpatene, de hellige Andreas eller Zorard og Benedikt, eremitter, som kom fra Polen til Ungarn på forespørsel fra den hellige kong Stefan, og i sin eremittbolig på fjellet Zobor levde de et liv av ekstrem nøysomhet.

Noen kaller Benedikt for martyr, men man kan vel knapt si at han døde «av hat til troen». Vi ser at Martyrologium Romanum ikke kaller ham martyr.

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, sk.wikipedia.org, trencin.sk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. juli 2006 – Oppdatert: 26. mars 2016