De hellige Caius og Alexander av Apamea (d. ~172)

De hellige Caius (Gaius, Cajus; it: Caio) og Alexander (it: Alessandro) kom fra Eumenes i Frygia. De led martyrdøden rundt 172 i Apamea i Frygia (i dagens Tyrkia) under keiser Markus Aurelius (161-80). De hadde tidligere fremhevet seg som faste motstandere av montanismen. Vi vet ikke hvordan de ble drept. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 10. mars.

Ingenting er kjent om deres liv, det eneste som er overlevert, finnes i kapittel seksten i den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesareas (ca 260-340) Kirkehistorie (Historia ecclesiastica), hvor han lar dem snakke om de mange kristne som var fengslet sammen med montanister, tilhengere av kjetteriet til Montanus, en frygisk prest fra 100-tallet, som prekte verdens forestående ende. Caius og Alexander nektet sammen med andre kristne til det siste å gjøre felles sak med montanistene og deres falske lære, noe som anses som et bevis på den kraften den tidlige kirken viste mot kjetteri.

Datoen for deres martyrium er omstridt. De fleste martyrologiene plasserer dem under keiser Markus Aurelius eller under keiser Commodus (180-92), men det synes som om dette er uriktig og at deres død skal plasseres under keiser Septimus Severus (193-211), altså tidlig på 200-tallet.