Den hellige Colman av Dromore (500-t)

Den hellige Colman (Colmoc, Macholmoc, Mocholmoc; irsk: Colmán; lat: Colmanus) ble født en gang midt på 400-tallet, selv om en kilde sier rundt 516. Han kom enten fra provinsen Ulster i det nordlige Irland eller fra Argyll i Skottland – det finnes to tradisjoner, og han nevnes i de gamle kalendrene i begge land, noen ganger under navnet Mocholmoc, Mocholmóc eller Mocholmog, en hypokoristisk form (gr. ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn) som betyr «min kjære, lille Colum». Det var en betydelig bevegelse av misjonærer mellom de to landene, trolig reiste de den korteste ruten via de skotske øyene.

Den irske tradisjonen sier at Colman var sønn av Daire, som var i slekt med kongehuset i Cashel. Slektstavlene i samlingen av helgengenealogier (Corpus Genealogiarum Sanctorum Hiberniae) knytter Colman (alias Mocholmóg) sønn av Conrathán (eller Criomhthann) i klanen Dál nAraidhe som eide land i det sørlige Antrim og tilgrensende områder i Down. Hans biografi gir ham også en avstamming fra Dál nAraidhe, og dette gjentas i notisene på hans festdag i noen martyrologier som bruker den tidligere stammebetegnelsen Maccu Arti, det vil si Maca Araidhe. Colman kan også være den samme som Colman Gaoile (Guaile) (alias Mochuma) av stammen Gaolraighe (Maca Gaoile/Guaile) som eide land i Iveagh. Opplysninger om at Colman skal ha vært den første abbed av Muckmore (Muckamore) i grevskapet Antrim, skyldes imidlertid en sammenblanding med den hellige Colman Elo.

Colman fikk sin første utdannelse av den hellige Mochai av Nendrum (Mochaoi, Mochae, Mochoe, Mochay, Machaoi, Moeliai, Moelray, Melray) (d. ca 496) i nabobispedømmet Down, som opprinnelig ble kalt Caolan (Caolán, Coelan), fra det irske ordet caol, som betyr «slank». Han var en av de tidligste disiplene av den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461). Med Patricks velsignelse grunnla Mochai et kloster på en øy i innsjøen Strangford Lough, Nendrum Island (Noendrum, Nóendruimm, Nendruim), som senere ble kalt Inis Mochaoi og til slutt anglifisert til Mahee Island. Det fortelles mange interessante historier om Colman oppbyggelige liv i Nendrum og om de miraklene han utførte der.

For å perfeksjonere sine kunnskaper om Skriften dro Colman rundt 470 eller 475 (?) til den store skolen i Emly, Munsters fremste kirke, og der ble han værende i noen år som disippel av den hellige Ailbe av Emly (Ailbhe) (d. ca 526). Deretter vendte han tilbake Mahee Island for å treffe sin gamle mester Mochae, og han ble værende under hans veiledning i en lang periode mens han arbeidet som assistent i hans skole.

Blant Colmans venner var den hellige Mac Nise (Macanisius) i kirken og bispesetet Connor, som mottok ham med glede. Colman skal ha spurt ham hva han skulle gjøre, og Mac Nise svarte: «Det er Guds vilje at du skal bygge et kloster innenfor grensene av Coba-sletten» (ved elven Lagan). Colmans «korte og eventyrlige» biografi, som utelukkende er bevart i Codex Salmanticensis, et manuskript trolig opprinnelig samlet i Clogher i Tyrone, erklærer i sitt første kapittel at ikke bare Patrick, som skal ha bestemt på forhånd lokaliseringen av hans kirke, men også den hellige Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97) profetisk fortalte om helgenens fremtidige storhet. I sin biografi om Patrick sier Jocelin at Colmans dyder ble forutsagt av Patrick.

Colman grunnla trolig sitt kloster rundt år 514 ved elven Lagan, som renner gjennom Dromore (Druim Mór), et sogn og bispesete i baroniet Upper Iveagh i grevskapet Down i den delen av den nordlige provinsen Ulster i Irland som er en del av Storbritannia. Grunnleggeren æres som første abbed og biskop av Dromore. Der bygde han en kirke av kvister og leire, trolig med tak av siv fra elven Lagan. På dette stedet har det siden i 1500 år vært tilbedelse av Jesus Kristus, hele verdens Frelser. Hans mest berømte elev skal ha vært den hellige Finnian av Clonard. Gode forbindelser med myndighetene i det sørlige Leinster er også understreket gjennom Colmans gjenopplivning av en konge i dette området, assistert av Aodh av Ferns. Helgenen tilskrives tre besøk til Roma, og på et av dem skal han ha blitt bispeviet av paven. Deretter skal Colman ha reist til Wales, hvor han skal ha profetert fødselen til den ærerike og hellige biskop David. På denne måten forsyner forfatteren av biografien Colmans kirke med de best mulige attester, både kirkelige og verdslige.

Colman døde en gang på 500-tallet – noen kilder sier sent i århundret, andre sier rundt midten eller tidligere, men en kilde sier også rundt 610. Han ble trolig gravlagt i Dromore, men Aberdeen-breviaret sier at han ble gravlagt i Inchmacome.

Colman ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 7. juni, men 29. oktober nevnes også av en kilde – sannsynligvis en sammenblanding med den hellige Colman av Kilmacduagh. En kilde sier at han har en annen fest den 27. oktober. Han feires over hele Irland, men særlig i bispedømmet Dromore. Mange av de senere manuskriptene om Colman er fulle av anakronismer og ekstravagante legender.

Colmans festdag 7. juni, bare to dager før Kolumba av Ionas fest den 9. juni, øker mistanken hos noen forskere om at det egentlig er snakk om samme person. Listen for 7. juni inneholder også tre andre helgener av samme navn som Kolumba, nemlig Colum monachus(munk), som gis forrang, Colum gabha(smed) og Mochoinne, en hypokoristisk form av samme navn. En notis på listen over helgener den 15. juni, oktavdagen for Colmans fest, som lokaliserer helgenen i Dartraighe Choininse, nå baroniet Dartree i Monaghan, bruker patronymet (avstamningsnavn basert på farens fornavn) mac Corardan (Corodran, Corordán), noe som minner om Conrathán i hans offisielle slektstavle.

I kirken i Drummully (Druim Ailche), som ga navn til et sogn som ligger delvis i baroniet Dartree, men hovedsakelig i baroniet Coole i Fermanagh, ble en annen navnebror og trolig duplikat minnet den 4. januar under det hypokoristiske aliaset Mochumma (alias Colman). Nærmere Dromore var Colman også skytshelgen for sognet Kilkeel i Down. Hans kult er også attestert i Salterstown i grevskapet Louth i den østlige provinsen Leinster, hvor han ble minnet den 7. juni under aliaset Halamog. Han ble også feiret i noen skotske kirker den 6. eller 7. juni, gjerne under navnet Colmoc.

Colman har også hatt en kult i Skottland fra tidligste tider, noe som enten skyldes hans disipler eller den tradisjonen at han kom fra Dalriada (Argyllshire). Det finnes ingen skriftlige bevis på at han noensinne bodde i Skottland, men skotske forfattere regner ham blant landets helgener. De dedikasjonene som fortsatt eksisterer til hans ære, viser at han hadde noen forbindelser med landet. For eksempel er klosteret Inchmahome, et priorat for augustinerkorherrer på en øy i innsjøen Monteith i grevskapet Perthshire, oppkalt etter ham. Navnet Inchmahome er en anglifisering av Innis Mo Cholmaig («min Colmacs øy»). En annen dedikasjon er Kilmochalmaig på vestkysten av Bute, hvor det sto en gammel kirke. Restene av en søyle med et uthogd kors kan fortsatt ses der. Portmahomack i Tarbet i Easter-Ross er enten oppkalt etter ham eller en annen hellig Colman, navnepatron for kirken i Tarbet. Et kapell på kirkegården i Kirriemuir i Forfarshire hadde navnet St. Colmoc (Capella Sancti Colmoci).

Kirkene i Llangolman og Capel Colman i Dyfed i Wales tilskrives noen ganger ham, men mens hans minnedag alltid har vært 7. juni i Irland og Skottland, feires grunnleggeren av disse walisiske kirkene den 20. november, og det er trolig en annen Colman, nemlig den hellige Colman av Llangolman (d. ca 585), som skal ha blitt født på et ukjent tidspunkt i Argyllshire i kongeriket Dalriada i Skottland.

Roten til navnet Colmán er Colum, og fordi den høyt elskede Kolumba av Ionas irske navn var Colum Cille, ble navnet svært utbredt og fikk en hel rekke diminutiv- og kjæleformer, blant dem Colla (Coille), Comma (Coimme), Conna (Coinne), Canna (Cainne) og Camma (Caimme, Cumma), og alle disse kunne utvides ytterligere med bruk av prefikser som mo- og do- eller suffikser som -óg, -ín og -án. Dermed oppsto former som Mocholla eller Mochuille, Mochonna eller Dochonna, Mochoinne eller Dochoinne, Mochumma, Comán, Conán og Caimin.

Navnet Colman var trolig det mest populære døpenavnet i den tidlige irske Kirken. Det fortelles i biografien om den hellige Carthagus den Yngre at da en gruppe av hans munker en gang arbeidet ved en elv, ropte den som hadde ansvaret: «Colman, kom deg ut i vannet». Straks hoppet det tolv Colman-er ut i elven! Det er 96 helgener ved dette navn i martyrologiet i Donegal, 209 i The Book of Leinster og mange andre. Holweck lister opp 71, men flere av dem er åpenbart duplikater. Om de fleste kjennes ikke annet enn navnet. Vi har med 62 helgener ved dette navn. Den mest kjente hellige Colman er Colman av Lindisfarne.