Han flyttet til Pordenone i provinsen av samme navn i regionen Friuli-Venezia Giulia, hvor han bestemte seg for å drive handel mellom denne byen og Venezia. Han ble så fremtredende i det sosiale liv i Pordenone at han ble ordfører der den 24. september 1384. Han var også en ektemann og far av integritet. Daniel var en velgjører for mange hellige steder i Venezia og var prokurator for kirken San Marco i hjembyen Pordenone.
Daniel var en mann av handling, men også av kontemplasjon. Han elsket å lese Bibelen og skriftene til kirkefedrene, først og fremst den hellige Augustin, som sa at alle kristne i sin dåp er kalt til å følge Kristus, «hver med sine spesifikke oppgaver». Derfor bestemte han seg i 1384 for å forlate familien for å bli oblat hos kamaldulensermunkene (Congregatio Monachorum Eremitarum Camaldulensium Ordo Sancti Benedicti; Congregatio Camaldulensis OSB – OSBCam) i klosteret San Mattia på øya Murano ved Venezia. Dette skyldtes hans ønske om perfeksjon, å leve munkenes spiritualitet hvor han forente de hjemlige kvaliteter med eremittiske dyder. Han skrev sitt testamente, hvor han valgte å bli gravlagt i klosteret San Mattia på Murano.
Han æres som martyr og hans intakte legeme er bevart. Han minnes i kamaldulensernes menologium på dødsdagen 31. mars. Kirken har aldri stadfestet hans tittel som salig, men i henhold til instruksjonene som finnes i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2001), har han fortsatt legitimt den tittelen fordi den står i kalenderen til den aktuelle religiøse familien.
Kilder: santiebeati.it, blog.libero.it, chiesacormons.it, ilpiccolo.gelocal.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. september 2013