Etter mange år med fred brøt det ut nye kristenforfølgelser under keiser Julian den Frafalne. Mange kristne falt fra, men Flavians store villa i Roma ble tilfluktssted for mange forfulgte, som her fikk beskyttelse og pleie. Men en dag ble Flavian arrestert av stattholder Apronian etter ordre fra keiseren, og han ble brennmerket i pannen som slave og forvist til den lille landsbyen Aquapendente helt nord i Lazio på grensen til Toscana. Der døde han ca år 362.
Like etter ble også Dafrosa trukket for retten. Etter forhøret ble hun stengt inne i huset sammen med de to døtrene for at de skulle sulte helt til de gikk med på å ofre til gudene. Men deres liv ble reddet på mirakuløst vis. Stattholderen lot nok en gang Dafrosa føre for seg, og da han så at hun var like ubøyelig, lot han henne halshogge.
Bibiana og Demetria ble fratatt alt familien eide, og de ble forsøkt presset til å oppgi kristentroen. Da det ikke lyktes, ble de arrestert. De ble truet med tortur, og da falt Demetria død om etter alle forutgående lidelser. Bibiana ble plaget videre og satt fem måneder i fengslet. En hedensk kvinne ved navn Rufina tok henne inn i huset med oppdrag fra guvernøren å få henne til å avsverge sin kristne tro. Men ingenting kunne rokke Bibianas overbevisning.
Hun ble da sperret inne blant epileptikere og gale, men til stattholder Apronians forbløffelse gjorde de syke henne ikke noe. Som en særlig straff lot han henne binde til en søyle og pisket henne så lenge med en pisk med blykuler at hun til slutt var døende. En av bødlene støtte da en dolk i brystet hennes og gjorde slutt på pinslene. Liket ble kastet til hundene, men de rørte det ikke. En prest gravla følgende natt hennes lik ved siden av moren og søsteren.
Det kan imidlertid regnes som sikkert at Bibiana var en ekte kristen martyr under keiser Julian den Frafalne, og det gjelder sannsynligvis også Flavian, som i legenden er gjort til hennes far, men historien om hennes mor og søsteren Demetria er trolig ren fiksjon. Demetrias minnedag i Martyrologium Romanum er 21. juni. Ifølge det romerske breviaret, hvor hun nevnes den 23. desember i lesningene for Bibiana, fant pave Urban VIII (1623-44) i 1628 levningene av Bibiana, Demetria og Dafrosa i en forfallen kirke, som han da restaurerte og bisatte levningene under høyalteret.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 5. oktober 1999