Devasahayams familie hadde stor innflytelse ved hoffet til kongen av Travancore, Maharaja Marthanda Varma, som i likhet med det meste av hoffet tilhørte Nair-kasten, som var en krigerkaste. Devasahayam begynte å tjenestegjøre i palasset som ung mann. Hans evner og entusiasme gikk ikke upåaktet hen i palasset, ettersom han snart fikk ansvaret for statsaffærene som en tjenestemann under Ramayyan Dalawa, Dewan av Travancore. Han giftet seg med Bhargaviammal fra landsbyen Mekkodu nær Eraniel, som tilhørte hans egen kaste.
På denne tiden kom Devasahayam under innflytelse av den nederlandske marinekommandanten kaptein Eustachius De Lannoy, som i 1741 var blitt sendt som kommandant for en nederlandsk marineekspedisjon av det nederlandske Østindiakompaniet. Formålet var å erobre Colashel, en havn som sto under kontroll av Travancore, og etablere en handelspost der. I slaget som fulgte mellom de lokale styrkene og kaptein De Lannoys menn (Slaget ved Colashel), ble nederlenderne beseiret. 24 av dem, inkludert De Lannoy og hans assistent Donadi, ble tatt til fange, mens resten enten flyktet eller ble drept.
De Lannoy og nederlenderne ble senere benådet av kongen, på betingelse av at de tjenestegjorde i hæren i Travancore. De Lannoy vant senere kongens tillit i den grad at han ble kommandør for de væpnede styrker i Travancore. Han vant mange slag og erobret flere naboterritorier for Travancore. Det var mens de hadde innflytelsesrike roller under kongen av Travancore, at Devasahayam Pillai og De Lannoy ble godt kjent med hverandre. De Lannoys kristne tro interesserte Devasahayam, og De Lannoy opplyste ham om troen. Dette førte til at han konverterte fra hinduismen til katolisismen i 1745.
Etter at Devasahayam hadde akseptert den kristne tro, ble han døpt i den romersk-katolske kirken av latinsk ritus i landsbyen Vadakkankulam i dagens distrikt Tirunelveli i staten Tamil Nadu, hvor jesuittene hadde en misjon under p. R. Bouttari Italus SJ. Han endret sitt fødenavn Neelakanda Pillai til Lazar (Lasarus), men han er bedre kjent under oversettelsen av navnet til tamil og malayalam, Devasahayam, som betyr Guds hjelp.
Pillai var gift med Bhargaviamma fra Travancore. Hun ble også overtalt til å konvertere til kristendommen av sin ektemann. Hun fikk dåpsnavnet Gnanapoo Ammaal (tilsvarer Teresa på tamil og malayalam. Hun fryktet represalier i Travancore som en reaksjon på hennes religiøse konversjon, så hun fortsatte å bo som innflytter i denne landsbyen. Noen av Devasahayam Pilla's nærmeste familiemedlemmer mottok også senere dåpen etter å ha blitt omvendt til kristendommen.
Katolske kilder hevder at den høyeste brahminske presten i kongeriket og medlemmer av den kongelige husholdning og Nair-samfunnet brakte falske anklager mot Devasahayam til Dewanen, Ramayyan Dalawa, og at Devasahayam ble fratatt sin portfolio i administrasjonen og ble senere anklaget for forræderi og for å avsløre statshemmeligheter til rivaler og europeere. Det ble gitt ordre om at han skulle bringes på en bøffel til Kuzhumaikkad, hvor han skulle henrettes. Men den originale kongelige ordren ble senere endret flere ganger, og til slutt lød den på å bringes på ryggen av en bøffel tilbake til grensen til Aralvaimozhy for å straffes med forvisning etter å ha gjennomgått en serie med tortur utført av ti ulike palasstjenestemenn etter instruksjoner fra ministre.
Devasahayam ble ført til Aralvaimozhy av soldater en periode på noen få dager. I henhold til datidens tradisjon ble han i likhet med alle svært grusomme kriminelle malt med røde og svarte flekker, og først ble han ført gjennom bebodde områder, sittende bak frem på ryggen av en vannbøffel gjennom det sørlige Travancore fra palasset Padmanabhapuram. Underveis ble han daglig pisket med åtti slag, fikk pepper gnidd inn i sårene og i neseborene, utsatt for solen og gitt bare brakkvann å drikke.
Mens de stanset i Puliyoorkurichi, ikke langt fra palasset Padmanabhapuram som tilhørte kongen av Travancore, mener de kristne at Gud slokket hans tørst ved å la vann strømme frem fra et lite hull i en klippe, hvor han hadde knelt ned for å be. Dette vannhullet finnes fortsatt på eiendommen til en kirke i Puliyoorkurichi, rundt femten kilometer fra Nagercoil. Noen mener også at bladene av et neemtre (Margosa) i landsbyen Peruvilai, som han hadde vært bundet til på marsjen til Aralvaimozhy, helbredet sykdommene til syke mennesker i landsbyen og rundt. Mange flere mirakler tilskrives Devasahayam Pillai.
I 1752 var den originale ordren til kongen og hans Dewan å deportere ham fra Travancore og inn i Pandya i Aralvaimozhy. Han ble satt fri i de skogkledde høydene nær Aralvaimozhy. Der tror man at han begynte dyp meditasjon, og folket fra de tilgrensende landsbyene begynte å besøke den hellige mannen. Kristne kilder hevder at denne gangen sammensverget høykastehinduer seg for å kvitte seg med Devasahayam.
Noen mennesker mener at soldater dro opp i åsene og prøvde å skyte Devasahayam, men de var ikke i stand til å skyte. Han tok da våpenet i sine hender, velsignet det og ga det tilbake til soldatene for å drepe ham med det, dersom de ønsket det. Soldatene tok imot våpenet og skjøt fem skudd i ham. Deretter ble liket skjødesløst kastet nær foten av fjellene i Kattadimalai.
Det var i Kattadimali i distriktet Kanyakumari at Devasahayam Pillai døde den 14. januar 1752. Hans jordiske rester ble gravlagt nær alteret i kirken St. Xavier's Church i Kottar i Nagercoil, som nå er en katedral. Katolikker mener at han led martyrdøden, mens hinduer mener at det ikke finnes noen bevis for religiøse forfølgelser på den tiden, og at Pillai ble henrettet for oppvigleri.
Devasahyam Pillais klær og andre eiendeler oppbevares i den lille byen Vadakkankulam i distriktet Tirunelveli i staten Tamil Nadu. De stilles ut i kirken hvert år på 15. august, som er høytiden for Marias opptakelse i himmelen. Hans hustru ble gravlagt på kirkegården der.
Ifølge den rapporten som ble skrevet i 1756 av den daværende biskopen av Cochin, som Kirken i Kanyakumari da var underlagt, ble Devasahayam Pillais kristne martyrium straks gjort kjent for Vatikanet. I 1780 sendte Kariattil Ouseph Malpan en anmodning til Vatikanet om å helligkåre Devasahayam Pillai. I 1984 tok en gruppe legmenn igjen initiativ til å søke om saligkåring av Devasahayam. På begynnelsen av 2000-tallet begynte kristne å be ved hans grav. I 2004 anbefalte den indiske bispekonferansen (CBCI) hans saligkåring etter lange diskusjoner. Deretter startet grundige undersøkelser av tilgjengelig historisk materiale.
Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».
Han ble saligkåret den 2. desember 2012 i bispedømmet Kottar, på en eiendom som tilhører Carmel Higher Secondary School, nær kirken som inneholder hans grav, St. Xavier Cathedral i byen Nagercoil i delstaten Tamil Nadu i India. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hans minnedag er dødsdagen 14. januar. Hans grav ble restaurert og forskjønnet før saligkåringen.
Kilder: Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, martyrdevasahayam.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. desember 2012